Sakens bakgrunn
Våren 2017 inngikk X og Y avtale om samarbeid om felles fagledelse for brann med planlagt oppstart uke 24. En konsekvens av dette var at X reduserte antall ansatte som skulle ha funksjon som overordnet vakt fra fem til tre. Beslutningen om hvem som fikk beholde denne funksjonen, ble tatt noe tid før den nye ordningen skulle tre i kraft. En av de tre som fikk beholde funksjonen, oppfylte ikke kvalifikasjonskravene i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) § 7-10.
På vegne av sitt medlem A klaget Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) v/ advokat Arild Hølland til ombudsmannen 13. september 2017 over at A ikke fikk videreført sin funksjon som overordnet vakt ved X.
A oppfylte kravene i dimensjoneringsforskriften § 7-10. B, som var en av de tre som beholdt funksjonen, hadde verken befalsutdanning II eller III på det tidspunktet det skulle vurderes hvem som skulle beholde funksjonen. Dette er utdanning som kreves for å være overordnet vakt, jf. forskriften § 7-10. Da det ble besluttet hvem som skulle få beholde funksjonen som overordnet vakt, hadde B en midlertidig dispensasjon fra kvalifikasjonskravet i forskriften. Den var gitt av Direktoratet for sikkerhet og beredskap 19. april 2016 for inntil to år, under forutsetning av at nødvendig utdanning ble gjennomført før dispensasjonen løp ut.
Av klagen fremgikk det at A hadde hatt funksjon som overordnet vakt siden 2001. I 2014 gikk han fra en stilling som avdelingsleder til en stilling som branningeniør i forebyggende avdeling. Det ble samtidig avtalt at han skulle beholde funksjonen som overordnet vakt i minimum to år. I klagen er det ikke bestridt at arbeidsgiver, i kraft av sin styringsrett, i utgangspunktet har adgang til å beslutte hvem som skulle få beholde funksjonen. Det som er anført, er at det ikke var adgang til å la en som ikke oppfylte kravene i dimensjoneringsforskriften, beholde funksjonen som overordnet vakt, på bekostning av A.
Undersøkelsene herfra
De innhentede saksdokumentene ga ikke tilstrekkelig dokumentasjon for beslutningsgrunnlaget for de sentrale avgjørelsene i saken. Ombudsmannen hentet derfor inn ytterligere opplysninger, både fra X representert ved KS Bedrift og fra NITO. Deretter ba ombudsmannen i brev 5. februar 2018 KS Bedrift om en redegjørelse for hvordan X besluttet hvem som skulle beholde funksjonen som overordnet vakt, og hvem som ikke fikk fortsette i vaktordningen. Det ble også spurt om det var blitt sett hen til hvem av dem som da var i vaktordningen som oppfylte kravet i dimensjoneringsforskriften § 7-10.
KS Bedrift gjorde rede for utvelgelsesprosessen i brev 2. mars 2018. Som vedlegg fulgte blant annet en sammenliknende kvalifikasjonsvurdering av A, B og den andre personen som heller ikke hadde fått beholde funksjonen. I brevet fra KS Bedrift ble det blant annet vist til at A i 2014 hadde valgt å tre ut av en lederstilling og gå over i en fagstilling. B hadde hovedstilling ved beredskapsavdelingen som seksjonsleder deltid, og var i tillegg stedfortreder for avdelingsleder beredskap. Ved beslutningen om hvem som skulle beholde funksjonen, var det lagt avgjørende vekt på Bs lederstilling. De to andre som beholdt funksjonen, var brannsjefen og brannsjefens stedfortreder, og begge oppfylte kravet i forskriften. Videre ble det vist til at B hadde fått dispensasjon fra kvalifikasjonskravene.
Slik ombudsmannen forstår den sammenliknende kvalifikasjonsvurderingen, ble A ansett personlig egnet for funksjonen, og tilnærmet like godt kvalifisert for funksjonen som B.
Undersøkelsene herfra viste at partene var uenige om A hadde nektet å fungere som overordnet vakt etter han ble kjent med at han ikke ville få videreført funksjonen, eller om brannsjefen da hadde fritatt ham fra funksjonen. Denne uenigheten har ikke hatt betydning for behandlingen av saken her.
Ombudsmannens syn på saken
Spørsmålet i denne saken er om X handlet i strid med kvalifikasjonsprinsippet ved avgjørelsen av hvem som skulle få beholde sin funksjon som overordnet vakt da antallet fungeringer ble redusert fra fem til tre.
Ombudsmannen har i tidligere uttalelser påpekt at kvalifikasjonsprinsippet også gjelder ved tildeling av funksjoner, selv om funksjonstildelingen skjer i kraft av arbeidsgivers styringsrett. I en situasjon som denne, hvor det skal besluttes hvilke tre av fem ansatte som skal få beholde funksjonen, må det derfor foretas en sammenlignende kvalifikasjonsvurdering av kandidatene.
Utdanning, praksis og personlig egnethet vil alltid være vesentlige momenter i vurderingsgrunnlaget for avgjørelsen av hvem som er best kvalifisert for en stilling eller en funksjon. Er det særskilte lov- eller forskriftsfestede krav knyttet til stillingen eller funksjonen, vil det som hovedregel bare være kandidater som oppfyller de formelle lov- eller forskriftsfestede kravene som kan tas i betraktning.
Dimensjoneringsforskriften 26. juni 2002 nr. 729 § 7-10 stiller særskilte krav til kompetanse for å fylle funksjonen som overordnet vakt i brannvesenet:
«Overordnet vakt skal ha gjennomført utdanning som leder av beredskapsavdeling, jf. § 7-8 eller leder av forebyggende avdeling, jf. § 7-9 med tillegg av befalsutdanning trinn III».
DSB kan med hjemmel i forskriften § 8-2 dispensere fra disse kvalifikasjonskravene, men slik dispensasjon skal kun gis «når særlige grunner foreligger». B hadde fått dispensasjon for inntil to år, under forutsetning av at han i løpet av de to årene gjennomførte den nødvendige utdanningen. Når det skal gjøres en særskilt vurdering av hvem som skal få fortsette å fungere som overordnet vakt, kan ikke en kandidat som har en midlertidig dispensasjon fra kravene i forskriften likestilles med kandidater som er formelt kvalifisert for funksjonen etter kravene i forskriften.
I den sammenlignende vurdering av de kandidatene som ønsket å beholde funksjonen som overordnet vakt, synes arbeidsgiver å ha sett bort fra at B manglet de formelle kvalifikasjonene som er påkrevd for å få tildelt en slik funksjon fast. Fordi B, på tidspunkt for funksjonstildelingen, ikke oppfylte kvalifikasjonskravene i forskriften § 7-10, skulle han ikke vært vurdert på lik linje med de kandidatene som oppfylte kravene i § 7-10. Det er kun i tilfeller der det ikke finnes annen kvalifisert kandidat for funksjonen, at det er adgang til å vurdere en person som ikke oppfyller de formelle kravene i forskriften som kvalifisert. X s sammenliknende kvalifikasjonsvurdering synes å vise at også med ovennevnte vurderingsfeil til fordel for B, ble A ansett tilnærmet like godt kvalifisert for funksjonen som B . Ombudsmannens syn er derfor at tildelingen av funksjonen til B var i strid med kvalifikasjonsprinsippet.
Konklusjon
Slik saken er opplyst hit, synes X å ha brutt kvalifikasjonsprinsippet ved vurderingen av hvem som skulle få beholde funksjon som overordnet vakt. Det var feil å la en person som ikke oppfylte kvalifikasjonskravene i dimensjoneringsforskriften § 7-10 få beholde funksjonen på bekostning av A som ut fra opplysningene i saken ble ansett på alle måter fullt kvalifisert til å beholde funksjonen.
For å gjøre DSB oppmerksom på denne saken, vil ombudsmannen sende direktoratet kopi av denne uttalelsen.