Saken gjelder Statens sivilrettsforvaltnings (SRFs) vedtak om å frata klageren oppdrag som verge for en enslig, mindreårig vergehaver. SRF mente et vergebytte var til det beste for vergehaveren. I begrunnelsen viste SRF til tre bekymringsmeldinger fra utlendingsmyndighetene knyttet til hvordan klageren hadde utført vervet som representant for enslige mindreårige asylsøkere i andre saker, blant annet et tilfelle der hun ikke hadde samtykket til at det ble gjennomført medisinsk aldersundersøkelse. SRF viste til at det var en lav terskel for fratakelse av vergeoppdraget, og at det var tilstrekkelig at det forelå «en viss risiko» for at vergen ikke ville utføre oppdraget på en tilstrekkelig tillitsvekkende måte. Den mindreårige selv ønsket ikke vergebytte. Dette var ifølge begrunnelsen tillagt «en viss vekt». Ombudsmannen er kommet til at det hefter feil ved SRFs vurderinger. Det avgjørende for om klageren kunne fratas vergeoppdragene, var om det var «til det beste» for den mindreårige, jf. vergemålsloven § 29 andre ledd første setning. For mindreårige vergehavere må denne vurderingen skje i tråd med de føringer som følger av Grunnloven § 104 første ledd og barnekonvensjonen. Det er knyttet begrunnet tvil om SRF har tatt et riktig rettslig utgangspunkt ved vurderingen. Slik saken er opplyst, finner ombudsmannen videre å måtte legge til grunn at den mindreåriges ønske om å beholde klageren har blitt tillagt vesentlig mindre vekt enn det Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 12 tilsier. Det er ikke foretatt en forsvarlig utredning og vurdering av om klageren har håndtert andre representant- og vergeoppdrag på en måte som tilsier at hun burde fratas det konkrete vergeoppdraget i strid med vergehaverens ønsker. Fordi den mindreårige nå har fylt 18 år og ikke har behov for verge lenger, er det ikke grunn til å be SRF om å behandle saken på nytt. SRF bes imidlertid merke seg ombudsmannens generelle synspunkter og videreformidle disse til fylkesmennene på hensiktsmessig måte.

Sivilombudsmannen har, av eget tiltak og på generelt grunnlag, undersøkt behandlingstiden ved Nav Arbeid og ytelser i saker om uføretrygd til medlemmer som er eller har vært bosatt i utlandet. Saksbehandlingstiden på dette saksfeltet har jevnlig vært tatt opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet, sist i 2017. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på saksfeltet har ikke endret seg de siste to årene, og den fremstår som lang. Redegjørelsen til Arbeids- og velferdsdirektoratet om status per juli 2019 viser imidlertid en positiv utvikling innen flere områder. Ombudsmannen forutsetter at de ulike tiltakene som er iverksatt på området, også vil få en positiv effekt på gjennomsnittlig behandlingstid fremover. Ombudsmannen lar saken bero med den redegjørelsen Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt, men vil følge utviklingen på saksfeltet videre.

Saken gjelder foreløpig beregning av refusjon etter utbyggingen av Intility Arena. Etter gjeldende forskrift skal kommunens foreløpige beregning av refusjon skje innen seks uker. Oslo kommune har ikke etter over fire år og gjentatte purringer behandlet saken. Etter klage fra tiltakshaver foretok ombudsmannen nærmere undersøkelser av kommunens saksbehandlingstid. Det kom da frem at kommunen har stilt saken i bero. På bakgrunn av en underliggende avtale mener kommunen at det ikke er adgang til å fremme refusjonskrav i saken. Avtalen går ut på at tiltakshaver selv skal dekke alle kostnadene til utbygging av infrastrukturen knyttet til Intility Arena. Ombudsmannen er kommet til at den inngått privatrettslige avtalen ikke kan danne grunnlag for å unnlate å behandle refusjonssaken. Dersom refusjonssaken ikke avvises, må kommunen foreta den foreløpige refusjonsberegningen. Først i det etterfølgende økonomiske oppgjøret kan den privatrettslige avtalen eventuelt påberopes. Ombudsmannen ber kommunen om å behandle saken.

Saken gjelder UNEs rettsanvendelse i familieinnvandringssak hvor referansepersonen (herboende) var mindreårig. UNE har lagt til grunn en uriktig forståelse av utlendingsloven § 43, ved å innfortolke et krav om at referansepersonen må være enslig. UNEs tolkning er i strid med lovens ordlyd og mangler dessuten tilstrekkelig støtte i rettskildene for øvrig. Vedtaket er ugyldig. UNE må vurdere saken på nytt og legge ombudsmannens syn på gjeldende rett til grunn i den fornyede vurderingen av denne saken og i fremtidige saker.

Saken gjelder ansettelse av utrykningsleder i brannvesenet i X kommune. Stillingen ble lyst ut internt, og det var ingen av søkerne som oppfylte alle utdanningskravene i dimensjoneringsforskriften § 7-7. En av søkerne som ikke fikk stillingen, klaget til ombudsmannen og mente seg forbigått på bakgrunn av ansiennitet og kvalifikasjoner. Ombudsmannen er kommet til at ansettelsen var i strid med dimensjoneringsforskriften. Klager kan imidlertid ikke sies å ha blitt forbigått, ettersom han ikke oppfylte forskriftens utdanningskrav. Kommunens saksbehandling ved ansettelsen var ikke tilfredsstillende.

Saken gjelder den norske ambassaden i Addis Abebas behandlingstid, informasjon til partene og oppfølgning av ombudsmannens undersøkelse i en sak om søknad om statsborgerskap. På tidspunktet for ambassadens siste redegjørelse hit hadde søknaden vært til behandling hos ambassaden i over 20 måneder. I forbindelse med ombudsmannens undersøkelse av saken har ambassaden gjentatte ganger oversittet fastsatte frister og unnlatt å gi opplysninger og fremlegge etterspurt dokumentasjon. Ambassaden har ikke etterlevd kravene til forsvarlig fremdrift og orienteringer til parten etter forvaltningsloven § 11 a og god forvaltningsskikk. Ambassaden har heller ikke oversendt sakens dokumenter eller svart på ombudsmannens spørsmål innen ombudsmannens frister, i strid med sivilombudsmannsloven § 7 første ledd første og tredje setning og sivilombudsmannsinstruksen § 6 andre ledd andre setning. Ambassaden har – i tråd med god forvaltningsskikk – beklaget sin håndtering av saken. Ombudsmannen tar beklagelsen til etterretning. Ombudsmannen forutsetter at ambassaden nå ferdigbehandler søknaden uten ugrunnet opphold, og at søkernes fullmektig holdes orientert om den videre saksfremdriften. Videre forutsetter ombudsmannen at ambassaden gjennomgår sine rutiner for hvordan den følger opp henvendelser fra ombudsmannen, og om tiltak er nødvendig for å sikre postgangen til og fra ambassaden.

Helsedirektoratet avslo en søknad om autorisasjon som fysioterapeut etter helsepersonelloven § 48 a. Det fremgikk av vedtaket at søkeren, som var utdannet i Serbia, ville få rett til autorisasjon dersom han fullførte ett års turnustjeneste. Etter klage ble vedtaket endret til skade for søkeren ved at gjennomført turnustjeneste ikke ville gi rett til autorisasjon. Rettsgrunnlaget for omgjøringen fremgikk ikke av klageinstansens vedtak. Ombudsmannen mener derfor at begrunnelsen ikke var i tråd med forvaltningsloven § 25.

Saken gjelder spørsmål om en kommune overholdt kommunelovens habilitetsregel for kommunalt ansatte da den behandlet en klage i en sak om ledsagerbevis. Kommunen brøt habilitetsbestemmelsen i kommuneloven § 40 tredje ledd bokstav c) da saksbehandleren som hadde behandlet saken i første instans, forberedte klagesaken ved å skrive saksfremlegget til kommunens klagenemnd. Ombudsmannen ber derfor klagenemnda behandle klagen på nytt, og innen 8 uker orientere ombudsmannen om resultatet av den fornyede behandlingen ved oversendelse av kopi av underretningen til klageren.

Klager - en interesse- og serviceorganisasjon - hadde fått avslag på søknader om merverdiavgiftskompensasjon knyttet til undervisningsvirksomhet. Kravene ble først tatt til følge etter at saken ble behandlet i lagmannsretten. Skatteetaten utbetalte merverdiavgiftskompensasjon til gode, men mente at klager ikke hadde krav på forsinkelsesrenter. Ombudsmannen forela saken for Finansdepartementet. Departementets syn var at det ikke var grunnlag for å begrense retten til forsinkelsesrenter til tilfeller hvor Skatteetaten bruker for lang tid på å utbetale kravet. Forsinkelsesrenter tilkjennes også i tilfeller hvor forsinkelsen skyldes at etaten først har avslått kravet og at nektingsvedtaket senere har blitt omgjort. Forutsetningen er at forsinkelsen ikke skyldes forhold som må legges den kompensasjonsberettigde til last. Ombudsmannen er enig i Finansdepartementets lovforståelse og forutsetter at Skattedirektoratet vurderer saken på nytt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet avslo en anmodning om å omgjøre en tillatelse til et lysthus i strandsonen. Departementet begrunnet avslaget med å vise til en uttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling, uten å vurdere saken konkret. Ombudsmannen er kommet til at departementets behandling av anmodningen er mangelfull. Departementet skulle ha foretatt en konkret vurdering av de relevante omstendighetene i saken.