Saken gjelder krav om innsyn i en oversikt over Konkurransetilsynets ressursbruk, i antall arbeidstimer, i den såkalte «prisjegersaken» for 2023. Det var også bedt om innsyn i antall arbeidstimer utført i hele Konkurransetilsynet i samme periode, samt for Avdeling for mat, handel og helse. Konkurransetilsynet ga innsyn i antall arbeidstimer for Konkurransetilsynet som helhet, og for Avdeling for mat, handel og helse, men avslo kravet om innsyn i antall arbeidstimer brukt på «prisjegersaken» under henvisning til offentleglova § 14 første ledd. Konkurranseklagenemnda stadfestet avslaget. I merinnsynsvurderingen viste nemnda blant annet til at opplysningene i dokumentet ikke var kvalitetssikret og derfor kunne gi et misvisende eller feil inntrykk av ressursbruken. Videre viste nemnda til at innsyn kunne påvirke og skade Konkurransetilsynets markedsovervåkning og etterforskning av markedsaktører. Sivilombudet kom til at Konkurranseklagenemdas merinnsynsvurdering er mangelfull og at det delvis er lagt vekt på hensyn som ikke er relevante. Videre kom ombudet til at saksbehandlingen av innsynsklagen var for lang og i strid med offentleglovas krav. Konkurranseklagenemnda er bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder Helsedirektoratets tidsbruk ved behandling av søknader om autorisasjon. Klager søkte 4. oktober 2022 om autorisasjon som reseptarfarmasøyt med grunnlag i sin utdanning som farmasøyt fra Pakistan. Til tross for at det har gått over to år, er søknaden hans fortsatt ikke ferdigbehandlet. Helsedirektoratet informerer på sin hjemmeside om lang saksbehandlingstid for saker fra Pakistan. Helsedirektoratet har opplyst at årsakene til den lange saksbehandlingstiden er et stort antall søknader og tidkrevende verifisering av utdanningsdokumentasjon og arbeidsattester i disse sakene. Helsedirektoratet har ikke gitt tilstrekkelig konkrete opplysninger til at ombudet kan konkludere med at tidsbruken i klagers sak er ulovlig. Ventetid på mer enn to år er imidlertid svært lenge. Det stiller strenge krav til Helsedirektoratets aktive oppfølging av saken. Helsedirektoratet har heller ikke holdt klager tilstrekkelig orientert om fremdriften i saken, herunder om når saken kan forventes avgjort. Helsedirektoratet informerer på nettsiden om at henvendelser om behandlingstiden ikke vil bli besvart, og viser til generell informasjon på nettsiden om saksbehandlingstiden. Sivilombudet forutsetter at Helsedirektoratet besvarer henvendelser i henhold til forvaltningslovens krav, og at informasjonen om at Helsedirektoratet ikke vil svare på slike henvendelser tas bort fra hjemmesiden. Hjemmesidens opplysninger om saksbehandlingstid bør oppdateres jevnlig og være så konkret som mulig om årsakene til forsinkelser i saksbehandlingen. Helsedirektoratet bes om å ferdigbehandle klagers sak så snart det er mulig. Vi ber om kopi av Helsedirektoratets svar til klager når saken er ferdigbehandlet. Sivilombudet imøteser uansett tilbakemelding på status i klagers sak innen 17. februar 2025. I tillegg ber vi om en redegjørelse for Helsedirektoratets arbeid med å få saksbehandlingstiden ned innen 2. juni 2025.

Saken gjelder Politidirektoratets (PODs) avgjørelse om å avslå et krav om innsyn i en rapport utarbeidet etter varsel mot en politistasjonssjef. Direktoratet mente rapporten inneholdt taushetsbelagte opplysninger, både om omvarslede selv og andre. Dokumentet ble unntatt fra innsyn i sin helhet, fordi de taushetsbelagte opplysningene utgjorde den vesentligste delen av dokumentet. Sivilombudet kom til at det var begrunnet tvil om POD hadde foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke andre personer enn omvarslede selv rapporten inneholdt taushetsbelagte opplysninger om. Videre kom sivilombudet til at det var begrunnet tvil om POD hadde foretatt en korrekt og tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke opplysninger som gjaldt omvarsledes «personlige forhold», jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Som en følge av dette kom ombudet også til at det var begrunnet tvil om vilkårene for å unnta hele dokumentet fra innsyn i medhold av offentleglova § 12 bokstav c var oppfylt. Sivilombudet ba POD behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Saken gjelder Nav kontaktsenters behandling av krav om partsinnsyn. Innsynskravet i saken ble besvart 28 dager etter at kravet var fremsatt, og 19 dager etter at det var mottatt. I Nav kontaktsenters interne rutiner for behandling av partsinnsynskrav fremgikk det at saksbehandlingstiden for krav om partsinnsyn var 8 uker. Sivilombudet er kommet til at klagerens sak ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Sivilombudet har merket seg endringene i Nav kontaktsenters interne rutiner for behandling av partsinnsynskrav. Det er positivt at rutinene er endret slik at det fremgår at innsynskrav som utgangspunkt skal behandles innen en til tre dager. Ombudet er også positiv til tiltakene som Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt for å håndtere behandlingstiden i partsinnsynssaker. Ombudet forutsetter at direktoratet fortsetter arbeidet med å effektivisere håndteringen av partsinnsynskrav, og at direktoratet påser at Nav kontaktsenters behandling av partsinnsynskrav skjer i tråd med forvaltningslovens krav.

Saken gjelder en kommunes avgjørelse om inndragning av felt elgokse i medhold av viltloven § 48. Jegeren som hadde skutt elgen bestred avgjørelsen, men fikk opplyst at avgjørelsen ikke var et enkeltvedtak med klageadgang. Kommunen opplyste at ulovlig felt vilt tilfalt kommunen ifølge viltloven § 48 og viste til Miljødirektoratets veileder som grunnlag for sitt syn. Jegeren var uenig i at elgen var felt ulovlig. Sivilombudet har kommet til at viltloven § 48 hjemler administrativ inndragning av ulovlig felt vilt. Sivilombudet har også kommet til at avgjørelsen om administrativ inndragning etter viltloven § 48 er et enkeltvedtak der kravene i forvaltningsloven om enkeltvedtak må følges. Sivilombudet har kommet til at viltnemnda i avgjørelsen 24. oktober 2022 ikke kun avgjorde eiendomsretten, men også vurderte og tok stilling til om elgen var felt i strid med viltlova og dermed var ulovlig felt. Denne avgjørelsen var et enkeltvedtak der ikke forvaltningslovens regler ble fulgt. Sivilombudet har bedt kommunen behandle saken om inndragning av den felte elgen på nytt.

Saken gjelder skjønnsfastsettelse av klagers inntekt som bidragspliktig etter barnelova §§ 70 og 71 og forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd. Sivilombudet behandlet spørsmålet om klager hadde rimelig grunn til å ha lav inntekt, og om det var riktig av Nav klageinstans å se bort ifra klagers masterstudium i denne vurderingen. Ombudet kom til at klageren hadde en rimelig grunn til å ha lav inntekt og at det ikke var riktig av Nav klageinstans å se bort ifra klagers masterstudium i klagebehandlingen. Masterstudiet skulle blitt hensyntatt som en del av klagers øvrige utdannings- og karriereløp, som han var i gang med på vedtakstidspunktet til førsteinstansen. Ombudet påpekte også at uavhengig av om masterstudiet vurderes som et etterfølgende forhold eller ikke, burde klageinstansen hensyntatt studiet i klageomgangen, slik de har adgang til etter forvaltningsloven § 34 annet ledd.

Saken gjelder Statsforvalteren i Troms og Finnmarks vedtak om å stadfeste syv tillatelser om skadefelling av inntil 79 grågjess med hjemmel i viltforskriften § 3-3. Statsforvalteren påpekte at tre av søkerne hadde opplyst at skadeforebyggende tiltak ikke var forsøkt, og at kommunen i vedtakene ikke hadde dokumentert at alle vilkårene faktisk var oppfylt. Statsforvalteren kom likevel til at vilkårene for å gi fellingstillatelse var oppfylt for alle søknadene, basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag, tidligere års søknader og oppdatert forskning på området. Sivilombudet kom til at Statsforvalteren ikke kunne stadfeste de tre tillatelsene der søker hadde opplyst at ett av de kumulative vilkårene ikke var oppfylt. Det er videre tvil om vilkårene var oppfylt for de øvrige søknadene. Alle søknadene manglet opplysninger som var nødvendige for å kunne vurdere om søkerens faktiske nåsituasjon tilsa at vilkårene for å kunne gjøre unntak fra fellingsforbudet var oppfylt. Statsforvalteren hadde i vedtaket ikke redegjort for hvordan supplering av søknadene med generell bakgrunnsinformasjon var relevant. Sivilombudet kom derfor til at vedtaket var både mangelfullt utredet og begrunnet.

Saken gjelder skoleskyss for en syv år gammel jente som går på privatskole i samme kommune som hun bor i. Fylkeskommunen hadde innvilget et skysstilbud med reisetid på nesten halvannen time til skolen hver morgen, og en samlet daglig reisetid de fleste dager på ca. to og en halv time. Statsforvalteren hadde kommet til at skysstilbudet var forsvarlig. Statsforvalteren hadde lagt vekt på de økonomiske konsekvensene av å innvilge et bedre skysstilbud, men uten at det var klarlagt hvilke transportalternativer som fantes eller hvor store kostnadene var for de ulike alternativene. Sivilombudet mente at reisetiden på nesten halvannen time til skolen hver morgen i seg selv var en uforsvarlig belastning for en syvåring. Ombudet la også vekt på at reiseveiens kompleksitet, med to transportbytter om morgenen, utgjorde en betydelig belastning for et såpass lite barn. Den samlede daglige reisetiden på om lag to og en halv time de fleste dager var svært lang. Ombudet konkluderte derfor med at reiseveien i saken samlet sett ikke var forsvarlig. Det ble understreket at ombudets forsvarlighetsvurdering er knyttet til barnets alder. Ombudet uttaler seg ikke om en tilsvarende reisevei ville vært forsvarlig for et eldre barn. Ombudet tar heller ikke stilling til om en daglig reisetid på to og en halv time for en andreklassing kan aksepteres under helt spesielle forhold, for eksempel der geografiske forhold og lange avstander gjør at reisetiden nødvendigvis må bli svært lang. Ombudet ga uttrykk for at det i saker der det kan være tvil om den innvilgede reiseveien er forsvarlig, er det særlig viktig at Statsforvalteren sørger for at saken er godt opplyst. Ombudet ba Statsforvalteren om å behandle saken på nytt, og legge ombudets rettsoppfatning til grunn. Ombudet ba om å bli underrettet om utfallet av Statsforvalterens nye behandling av saken.

Salen gjelder Statsforvalterens avslag på utstedelse av prøvingsattest, som man må ha for å kunne gifte seg. Prøvingsattesten skal bekrefte at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. For å få prøvingsattest må utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, blant annet innhente dokumentasjon fra hjemlandet, jf. ekteskapsloven § 7 bokstav h. Spørsmålet i saken var om klageren kunne anses «fast bosatt i Norge» slik at hun ikke var nødt til å innhente dokumentasjon fra hjemlandet. Statsforvalteren mente klageren ikke kunne anses fast bosatt i Norge fordi hun ikke hadde fremlagt varig oppholdsbevis eller oppholdskort. Etter Sivilombudets syn kan det ikke oppstilles et slikt dokumentasjonskrav. Klageren måtte også kunne dokumentere fast bosettelse på andre måter.

Saken gjelder behandlingen av en klage over eiendomsskatt. Klageren eier en hytte i Hvaler kommune og mente at kommunen hadde satt taksten for høyt. Takstnemnda ga klageren delvis medhold, og satte ned taksten. Kommunen informerte klageren om at hun kunne trekke klagen for at den nye taksten skulle bli stående. Da klageren ikke ga tilbakemelding, ble saken sendt til klageinstansen, som økte taksten med ca. en million kroner. Sivilombudet er kommet til at takstnemnda fattet et nytt vedtak da de tok klagen delvis til følge. Etter eigedomsskattelova § 20 skal klagen avgjøres av klageinstansen dersom kommunen ikke tar klagen «til følgje». Ombudet mener at uttrykket «til følgje» også omfatter tilfeller der klageren gis delvis medhold. Det var dermed en saksbehandlingsfeil å oversende saken til klageinstansen uten at klageren selv hadde bedt om dette. Klageinstansen hadde ikke kompetanse til å behandle saken. Ombudet ber klageinstansen behandle saken på nytt og vurdere sin egen kompetanse til å behandle klagen.