Saken gjelder behandlingstiden hos Namsmannen i Troms i en utleggsak. Namsmannen mottok klagerens utleggsbegjæring 21. februar 2024, og saken ble avsluttet 4. mars 2025. Ifølge Namsmannen skyldtes den lange behandlingstiden, på over ett år, hovedsakelig at saken har vært mer komplisert enn normalt, stor saksmengde, og lavere kapasitet på det ansvarlige saksbehandlerteamet. Forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid kommer ikke direkte til anvendelse i saker som behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven. Kravene til saksbehandlingstid og orientering om status underveis i slike saker må i hovedsak utledes fra tvangsfullbyrdelseslovens forarbeider og god forvaltningsskikk. Sivilombudet kom til at klagerens sak klart ikke ble avgjort raskt og uten ugrunnet opphold, og at Namsmannen dermed hadde opptrådt i strid med god forvaltningsskikk. Sivilombudet kom også til at Namsmannen hadde opptrådt i strid med god forvaltningsskikk ved å ikke holde klageren tilstrekkelig orientert om status i saken. Namsmannen bør vurdere om det skal etableres rutiner for utsending av slike orienteringer.

Saken gjelder lang behandlingstid hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i forbindelse med to saker om tilsyn med Sykehuset Østfold HF og en fastlege. Statsforvalterens behandlingstid i de to sakene er foreløpig om lag 20 måneder. Sakene er ennå ikke ferdigbehandlet. Den lange behandlingstiden ble blant annet forklart med ressurssituasjonen og store restanser. Sivilombudet undersøkte også Statsforvalterens generelle behandlingstider i tilsynssaker, og Statsforvalterens praksis knyttet til foreløpige svar og forsinkelsesmeldinger. Etter ombudets syn er Statsforvalterens behandlingstid hittil i de konkrete tilsynssakene i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd. Det er også grunn til å tro at behandlingstiden i flere andre saker er i strid med kravene til forsvarlig fremdrift. Sivilombudet var enig med Statsforvalteren i at klageren ikke ble holdt orientert om sakenes fremdrift, slik forvaltningsloven § 11 a andre ledd og god forvaltningsskikk krever. Det var også grunnlag for å konkludere med at Statsforvalteren ikke overholder plikten til å sende foreløpige svar og forsinkelsesbrev i flere andre saker. Ombudet ba Statsforvalteren vurdere å utarbeide skriftlige rutiner om foreløpige svar og forsinkelsesmeldinger, dersom slike ikke allerede er utarbeidet, og om å redegjøre for effekten av tiltakene som er iverksatt for å få ned behandlingstiden.

Saken gjelder Navs veiledningsplikt til en person som hadde fått dagpengene stanset kort tid før hun søkte om foreldrepenger. Klageren hadde ikke levert meldekort innen fristen. Som følge av for sen innsendelse av meldekortet ble klageren avregistrert som arbeidssøker hos Nav og dagpengene ble automatisk stanset. Noen dager senere søkte hun om foreldrepenger. Hun søkte ikke gjenopptak av dagpengene. Fordi hun ikke mottok dagpenger da stønadsperioden for foreldrepenger startet, fikk hun mindre utbetalt i foreldrepenger. Dagen etter at hun hadde sendt søknad om foreldrepenger sendte klageren en skriftlig forespørsel til Nav-veilederen om årsaken til problemene hun opplevde med den digitale aktivitetsplanen som arbeidssøker. Nav svarte at klageren var «inaktiv på Nav». Hun fikk ikke informasjon om at dette kunne påvirke ytelser hun mottok. Da søknad om foreldrepenger var til behandling hos Nav, fikk hun ikke veiledning om at en søknad om gjenopptak av dagpengene ville gi henne en høyere foreldrepengeytelse. Hun krevde senere erstatning for tapte stønadsrettigheter. Nav Klageinstans avslo kravet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har erkjent at veiledningen klageren fikk i svaret på sin skriftlige forespørsel til Nav var mangelfull, og at veiledningsplikten heller ikke ble overholdt under behandlingen av søknaden om foreldrepenger. Sivilombudet er enig i at Nav ikke oppfylte veiledningsplikten i § 11 i disse tilfellene. Ombudet mener at veiledningsplikten også ble brutt i forbindelse med innsendelsen av meldekort 6. juni 2019. På bakgrunn av ombudets undersøkelse har Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt Nav Klageinstans om å behandle kravet om erstatning på nytt.

Nav lønnsgaranti har forventet saksbehandlingstid på 15 måneder for søknad om dekning under lønnsgarantien. Krav på feriepenger opptjent året før konkursåpning behandles innen to måneder. På bakgrunn av flere klager over lang saksbehandlingstid, besluttet Sivilombudet å ta saken opp av eget tiltak med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyste at det var igangsatt tiltak for å få ned behandlingstiden. To nye saksbehandlere var ansatt høsten 2024, og fire nye medarbeidere skal ansettes i løpet av de fire første månedene i 2025. Direktoratet forventer at saksbehandlingstiden vil gå noe ned første halvår av 2025, forutsatt at saksinngangen av lønnsgarantisaker ikke øker. Sivilombudet mener at den lange forventede saksbehandlingstiden i lønnsgarantisaker er urovekkende og alvorlig for de som venter på lønn og feriepenger, og at det er grunn til å tro at flere saker ikke blir behandlet uten «ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Videre mener ombudet at det er i strid med god forvaltningsskikk at Nav har unnlatt å orientere om forsinkelse der tidsbruken går utover den opplyste forventede behandlingstiden. Ombudet har merket seg de tiltak som er igangsatt for å få ned behandlingstiden og at Nav heretter vil orientere bostyrer om forsinkelse. Ombudet vil fortsette med å følge med på behandlingstiden og om igangsatte tiltak har tilstrekkelig effekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet ble derfor bedt om å sende en ny redegjørelse innen utgangen av september 2025 om utviklingen i saksbehandlingstiden fram til det tidspunktet.

Saken gjelder Eidsvoll kommunes tidsbruk i klagesak om omsorgsstønad. Kommunen brukte 8 måneder og 28 dager på å oversende klagen til Statsforvalteren for klagebehandling. Kommunens vedtak i samme sak hadde tidligere blitt opphevet av Statsforvalteren og sendt tilbake til kommunen for ny vurdering. Totalt hadde det derfor gått over tre år og to måneder fra klageren første gang påklaget omfanget av omsorgsstønaden til saken sist ble oversendt Statsforvalteren. Ombudet kom til at kommunens tidsbruk i klagesaken på nesten ni måneder klart var i strid med forvaltningsloven § 33 og § 11 a første ledd,

Saken gjelder Oslo kommune bydel Ullerns tidsbruk ved saksforberedelse av klage på vedtak om praktisk bistand og opplæring. Kommunen brukte nesten ni måneder på å oversende klagen til Statsforvalteren for klagebehandling. Klagen krevde ingen ytterligere utredning. Ombudet kom til at kommunens tidsbruk på nesten ni måneder var klart i strid med forvaltningsloven § 33 fjerde ledd, jf. § 11 a første ledd, og at kommunen burde ha prioritert klagen høyere ut fra den tid som allerede var gått fra vedtaket ble påklaget og til kommunen ble klar over at klagen skulle klagebehandles. At kommunen ikke ga et svar i saken før det var gått over 6 måneder, var etter ombudets syn klart i strid med regelen om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a andre ledd. Heller ikke klagerens purring underveis i saksgangen ble besvart innen rimelig tid i tråd med kravet til god forvaltningsskikk.

Avsluttende brev som ble sendt fra Sivilombudet til Grimstad kommune 27. februar 2025. Sivilombudet konkluderer blant annet med at saksbehandlingstiden for ulovlighetsvarsler ikke er i tråd med forvaltningslovens krav. Kommunen må derfor vurdere hvilke tiltak som kan få ned restansene til et forsvarlig nivå, og Sivilombudet har bedt kommunen om å sende en redegjørelse.

Saken gjelder X kommunes saksbehandlingstid ved klage på vedtak om reduksjon av omsorgsstønad og tilbud om støttekontakt til en mindreårig gutt. Kommunen traff vedtak i februar 2023. Foreldrene til gutten gjorde det klart for kommunen at de var misfornøyde med tilbudet i brev 6. august 2023. Foreldrene anså brevet som en klage. Kommunen på sin side anså først brevet foreldrene sendte til kommunen 22. januar 2024 som en formell klage på tilbudet. Kommunen ga foreldrene medhold i klagen i vedtak 28. november 2024. Sivilombudet kom til at saken ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», og at kommunen ikke holdt foreldrene tilstrekkelig orientert om sakens fremdrift underveis, jf. forvaltningsloven § 11 a første og andre ledd. Sivilombudet kom også til at kommunen ikke overholdt sin veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11 første ledd. Kommunens forsinkede svar på skriftlige og telefoniske henvendelser fra Sivilombudet i denne saken, var i strid med Stortingets forutsetning om at henvendelser fra Sivilombudet skal gis prioritet.

Saken gjelder Nav Arbeid og ytelser Innlandets begrunnelse i beslutning 30. september 2024 om ikke å omgjøre et vedtak om uføretrygd. I svaret til ombudet skrev Arbeids- og velferdsdirektoratet at begrunnelsen i avslaget på omgjøringsbegjæringen ikke oppfyller kravet til forsvarlig saksbehandling. Sivilombudet har kommet til samme konklusjon. Direktoratet ville be Nav Arbeid og ytelser Innlandet om å vurdere omgjøringsbegjæringen på nytt.

Saken gjelder innsyn i en forliksavtale inngått mellom Helse Bergen og en arbeidstaker i 2017. Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt Helse Bergens avslag på innsyn i avtalen i sin helhet, jf. offentleglova § 23 første ledd og § 12 bokstav c. Det ble ikke utvist merinnsyn. Etter at Sivilombudet undersøkte saken, fant departementet etter en fornyet vurdering å utvise merinnsyn i enkelte opplysninger i avtalen. Journalisten klaget saken inn for ombudet på nytt. Sivilombudet kom til at departementet ikke hadde pekt på forhold som tilsier at det nå er en konkret fare for at innsyn i opplysningene vil kunne skade de interessene offentleglova § 23 skal verne og at det derfor ikke lenger er påkrevd med unntak fra offentlighet. Departementet ble bedt om å behandle saken på nytt.