Saken gjaldt manglende offentlig og intern utlysning ved ansettelse av kommunedirektør. Kautokeino kommune hadde unnlatt å lyse ut stillingen, og ansatte fungerende kommunedirektør. Dette ble blant annet begrunnet i en utfordrende rekrutteringssituasjon og et særlig behov for samisk kompetanse. Ombudet mente at kommunen hadde brutt det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet ved å ikke utlyse stillingen offentlig. Det forelå ikke ekstraordinære omstendigheter som kunne begrunne unntak fra utlysningsplikten på ulovfestet grunnlag. Ombudet kommenterte at samisk kompetanse kunne vært stilt som et særlig krav i kvalifikasjonskravene og utlysningsteksten. Manglende utlysning internt var et brudd på arbeidsmiljøloven § 14-1.

Saken gjelder X kommunes behandling av en klage på avslag om startlån. Klageren søkte om startlån til kjøp av bolig til seg og sin familie. Søknaden ble avslått av kommunen, ved lokalt NAV-kontor. Klageren påklagde vedtaket, men klagen ble liggende ubehandlet hos det lokale Nav-kontoret (førsteinstansen) i over ett år. I forbindelse med klagesaken, utarbeidet den samme personen som godkjente førsteinstansvedtaket et saksframlegg for klageinstansen og deltok i klageinstansens behandling av saken. Klageinstansen opprettholdt vedtaket, uten nærmere begrunnelse. Sivilombudet kom til at reglene om habilitet, saksbehandlingstid, begrunnelse av vedtaket og plikt til å vurdere klagerens synspunkter, herunder hensynet til barnas beste, var brutt ved behandlingen av klagen. Kommunen gjentok saksbehandlingsfeilene i et nytt vedtak som ble fattet under ombudets behandling av saken. Ombudet ba kommunen om å behandle saken på nytt og å gjennomgå sine rutiner og praksis, slik at fremtidige klagesaker blir behandlet i tråd med forvaltningsloven, kommuneloven og FNs barnekonvensjon. Kommunens gjentatte fristoversittelser og utilstrekkelige svar på ombudets henvendelser i forbindelse med undersøkelsen av saken, er i strid med Stortingets forutsetning om at henvendelser fra Sivilombudet skal gis prioritet.

Saken gjelder et Nav-kontor som sendte melding til barnevernet fordi de opplevde en klient som konfliktskapende og ble bekymret for hennes omsorgsevner. Ansatte i Nav har taushetsplikt om klientenes personlige forhold. Både taushetsplikten og meldeplikten til barnevernet ivaretar viktige samfunnshensyn. Offentlig ansatte har etter loven under visse omstendigheter rett og plikt til å melde til barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt. Vilkårene er oppfylt hvis det er «grunn til å tro» at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen «alvorlig omsorgssvikt». Sivilombudet fant under tvil ikke grunnlag for å konkludere med at det var brudd på taushetsplikten å sende melding til barnevernstjenesten i saken her. Ombudet mente imidlertid at det var brudd på personvernforordningen å ta med en sensitiv personopplysning som ikke var nødvendig og ikke tjente noe legitimt formål. Ombudet mente også at klageren skulle ha blitt informert om at det ble sendt melding om henne til barnevernstjenesten. Saken avdekket mangler ved Arbeids- og velferdsetatens ivaretakelse av sitt myndighetsansvar. Etatens rutinebeskrivelser gir for lite veiledning, og gir inntrykk av at terskelen for å melde til barnevernet uten hinder av taushetsplikt er lavere enn det som følger av loven. De ansatte ved det lokale Nav-kontoret virket å ha fulgt de interne rutinene, men tok utgangspunkt i feil informasjon om terskelen for å melde. Ombudet har bedt Arbeids- og velferdsetaten om å gjennomføre flere tiltak, herunder å endre de interne rutinene og vurdere behovet for mer opplæring. Vi har bedt om tilbakemelding innen 15. november 2023.

Saken gjelder spørsmålet om det påløper tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 32-5 når det er gitt utsatt iverksetting for retting av tiltaket etter forvaltningsloven § 42. Ombudet har kommet til at det ikke påløp tvangsmulkt i perioden mellom den fristen kommunen hadde satt for retting, og den nye gjennomføringsfristen etter Statsforvalterens endelige vedtak i klagesaken. Kommunen kan derfor ikke innkreve tvangsmulkt for denne perioden. Ombudet mener også at kommunens behandlingstid for å ta stilling til klagerens anmodning om utsatt iverksetting, i utgangspunktet ikke er i samsvar med forvaltningslovens krav.

Saken gjelder vedtak om overføring fra tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon (TUD) til tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i institusjon. I forbindelse med årsvurderingen av det tvungne vernet, mente sykehuset at det var behov for døgninnleggelse for å kunne gjennomføre en tilstrekkelig undersøkelse av om vilkårene for fortsatt tvang var oppfylt. Sivilombudet er kommet til at grunnvilkårene for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven § 4-2 gjelder for vedtak om overføring fra TUD til døgnopphold etter § 4-10, og at kontrollkommisjonen i slike saker må prøve om vilkårene etter § 4-2 første ledd er oppfylt. Ombudet mener det er begrunnet tvil om kontrollkommisjonen vurderte vilkårene i § 4-2 første ledd og om kommisjonen har vektlagt pasientens innsigelser mot overføringen i tråd med psykisk helsevernloven § 4-2 andre ledd tredje punktum og psykisk helsevernforskriften § 11 første ledd tredje punktum. Dette, i kombinasjon med at vedtaket ikke oppfyller kravene til begrunnelse etter forvaltningsloven § 25, jf. § 33 første ledd og psykisk helsevernforskriften § 55 tredje ledd, medfører at vedtaket må anses som ugyldig. Ettersom det tvungne psykiske helsevernet er opphevet, er det ikke hensiktsmessig å be kontrollkommisjonen behandle saken på nytt. Kommisjonen bes imidlertid merke seg ombudets uttalelse og legge ombudets syn til grunn i framtidige saker.

Saken gjelder lang behandlingstid i en sak om spesialundervisning i grunnskolen. Klager hadde fått innvilget spesialundervisning ut juni 2022. Ved endt vedtaksperiode ble det ikke truffet noe nytt vedtak om spesialundervisning på tross av gjentatte henvendelser fra klager. Den lange behandlingstiden gjorde at eleven stod uten et nytt vedtak om spesialundervisning basert på en ny og oppdatert sakkyndig vurdering et helt skoleår. Kommunen oppga at den lange saksbehandlingstiden skyldtes at eleven hadde byttet skole og at eleven hadde høyt skolefravær. Etter kommunens syn var behandlingstiden i saken forsvarlig. Sivilombudet er kommet til at kommunen ikke har behandlet saken om spesialundervisning «uten ugrunnet opphold», slik forvaltningsloven krever. Ombudet forutsetter at kommunen i fremtiden besvarer henvendelser om spesialundervisning i samsvar med kravene i forvaltningsloven. I tillegg forutsetter ombudet at kommunen sørger for at det i god tid før utløpet av et enkeltvedtak om spesialundervisning vurderes om det kan være et fortsatt behov for slik spesialundervisning etter endt vedtaksperiode. Videre mener ombudet at kommunen ikke har besvart klagen over den manglende gjennomføringen av det midlertidige vedtaket om spesialundervisning. Ombudet forutsetter at denne henvendelsen nå besvares.

Saken gjelder skattekontorets avvisninger av anmodninger fra seks skattepliktige om å endre skattefastsettingen og innvilge kreditfradrag. Skatteklagenemnda hadde i vedtak for tidligere inntektsår godtatt dokumentasjonen for kreditfradragene. Skattekontoret avslo likevel å endre skattefastsettingen for senere inntektsår. Begrunnelsen for avvisningene var at andre forhold ved fastsettingene fremsto som uklare. Sivilombudet kom til at klagernes skattefastsettinger måtte anses som uriktige og at hovedvilkåret for endring i skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd var oppfylt. Sivilombudet mente videre at manglende opplysninger om ett forhold ved skattefastsettingen ikke medførte at skattekontoret var avskåret fra å endre andre forhold ved fastsettingen som var uriktige. Etter Sivilombudets syn talte de lovfestede hensynene i skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd, samt forbudet mot dobbeltbeskatning for at skattefastsettingene burde vært endret. Sivilombudet ba om at skattekontoret behandlet anmodningene om endring av skattefastsettelsene på nytt i lys av Sivilombudets vurderinger.

Saken gjelder spørsmålet om et potetlager som ble eid av et ansvarlig selskap, skulle vært fritatt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. Eierne av selskapet drev gårdsbruk i nærheten, og eiendommen ble brukt til levering og lagring av poteter. Sivilombudet er kommet til at potetlageret på eiendommen til selskapet «vert driven som gardsbruk», jf. eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. Kommunen skulle dermed ha innvilget fritak for eiendomsskatt, da det avgjørende må være om eiendommen rent faktisk blir brukt til gårdsdrift på vedtakstidspunktet. Ombudet ber kommunen behandle saken på nytt, og ønsker å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Sivilombudet har av eget tiltak undersøkt begrunnelsene i vedtak om avslag på sykepenger og uføretrygd fra Nav. I undersøkelsen har vi gjennomgått 100 avslagsvedtak, jevnt fordelt på de to ytelsene. Alle vedtakene er fattet før 15. januar 2023. I tillegg har vi sett på de 15 nyeste avslagsvedtakene (per siste uken i januar 2023) for hver av ytelsene som en kontrollgruppe. Vi har kun sett på begrunnelsene, og ikke vurdert riktigheten av vedtakene. Ombudet kan etter sivilombudsloven § 12 vurdere om forvaltningen har opptrådt i strid med god forvaltningsskikk. Dette betyr at vi ikke bare har sett på om Nav oppfyller minimumsvilkårene for begrunnelse etter forvaltningsloven §§ 24 og 25. Vi har også vurdert begrunnelsene i lys av formålet bak kravet til begrunnelsene og Navs rolle som leverandør av svært viktige tjenester til alle. Vi presenterer i denne rapporten våre funn fra undersøkelsen, og ombudet gir sine anbefalinger til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Sivilombudet har på generelt grunnlag og av eget tiltak undersøkt betydningen av Fiskeridirektoratets organisering for behandlingen av innsynssaker. Ombudet har rettet tilsvarende undersøkelser mot Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Statens vegvesen og (mer begrenset) mot Skatteetaten. Saken har reist spørsmål om innsynssaker er sikret en reell to-instansbehandling, hvilke dokumenter som er organinterne og hvem som skal behandle innsynskrav. Ombudet har også undersøkt hvordan korrespondanse sendt innad i etaten er synliggjort i postjournalen og i journalen publisert på eInnsyn. Sivilombudet har kommet til at Fiskeridirektoratet er ett forvaltningsorgan etter offentleglova. Ombudet mener at Klagesaksenheten i direktoratet ikke er et eget og overordnet forvaltningsorgan, og dermed heller ikke klageinstans etter offentleglova § 32. Inntil det er eventuelt kommer på plass en lovhjemlet klageordning, vil Nærings- og fiskeridepartementet være klageorgan for alle avgjørelser Fiskeridirektoratet har truffet i første instans i innsynssaker.