Saken gjelder spørsmål om det er klaget innen klagefristen på et vedtak om overtredelsesgebyr, og dernest om det var grunnlag for å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen. Det foreligger begrunnet tvil til om fylkesmannens begrunnelse for at klagen skulle vært gjentatt på et tidligere tidspunkt, er holdbar, jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd. Slik saken er opplyst, kan ombudsmannen heller ikke se at fylkesmannen har foretatt den avveiningen av hensyn – her mellom klagernes interesse i å få saken prøvd og kommunens interesse i at et vedtak ikke blir omgjort – som forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b og annet ledd forutsetter. Ombudsmannen ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt, samt å underrette ombudsmannen om utfallet av den nye behandlingen.

Universitetet endret praksis for tilrettelegging ved eksamen for pollenallergikere, slik at det ikke lenger ble truffet vedtak om dette som gjaldt for hele studietiden. Endringen gjaldt også for dem som tidligere var gitt langtidsinnvilgelse. Saken her gjelder spørsmålet om det var adgang til slik omgjøring.

Saken gjelder X kommunes tildeling av et 50 % driftstilskudd til fysioterapeut. Den gjenværende fysioterapeuten ved instituttet der tilskuddet var lokalisert, ga under tildelingsprosessen uttrykk for et ønske om at tilskuddet ble tildelt en søker som allerede arbeidet 50 % ved instituttet. Tildelingen gikk imidlertid til en annen søker med svakere formelle kvalifikasjoner. Søkeren som allerede arbeidet ved instituttet, påklaget avgjørelsen og anførte blant annet at det ikke hadde vært tatt hensyn til gjenværende fysioterapeuts uttalelse, og at hun ikke hadde fått bruke sine kolleger ved instituttet som referanse.

Saken gjelder søknad om oppføring av bolighus på landbrukseiendom i et område avsatt til landbruks- og natur og friluftsformål i kommuneplanens arealdel (LNF-område). Kommunen og fylkesmannen kom til at oppføring av et nytt bolighus på en landbrukseiendom var i tråd med LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Ombudsmannen er kommet til at det var begrunnet tvil knyttet til om fylkesmannen hadde lagt riktig rettslig vurderingstema til grunn, samt om saken var tilstrekkelig opplyst.

Saken gjelder tilsetting av pedagogiske ledere i en kommunal barnehage. De tilsatte oppfylte ikke kvalifikasjonskravene i barnehageloven § 18. Tilsettingene var i strid med regelverket. Videre var det lagt vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av søkernes kvalifikasjoner.

Saken gjelder privat skifte av et dødsbo hvor noen av hjemmelserververne er fritatt for dokumentavgift, mens andre, som har fått eierandeler i den aktuelle eiendommen gjennom foreldrenes/besteforeldrenes frafall av falt arv, ikke er det. Det sentrale spørsmålet er hvilke krav som i en slik situasjon må stilles til fullmakten til en ikke-avgiftspliktig hjemmelserverver og tinglysingsrekvirent, for at denne skal kunne ansette eiendommens salgsverdi i hjemmelserklæring med bindende virkning for de avgiftspliktige hjemmelserververne. For at en ikke-avgiftspliktig hjemmelserverver og tinglysingsrekvirent skal anses å ha fullmakt til å ansette eiendommens salgsverdi i hjemmelserklæring med bindende virkning for de avgiftspliktige hjemmelserververne, må det foreligge relativt klare holdepunkter. Det kan ikke bygges på usikre forutsetninger om at fullmakt er underforstått. Slik saken er opplyst for ombudsmannen, hadde hverken innsenderen eller undertegneren av hjemmelserklæringen fullmakt fra de av hjemmelserververne som var avgiftspliktige til å fastsette avgiftsgrunnlaget med bindende virkning for dem. Toll- og avgiftsdirektoratet bes derfor om å behandle saken på nytt.

Uttalelsen gjelder tolkning av en skjønnsmessig reguleringsplanbestemmelse om plassering av garasje. Fylkesmannen hadde kommet til at den omsøkte frittstående dobbelgarasjen var i strid med reguleringsplanens bestemmelse om sammenbygging av garasje og hovedhus. Fylkesmannen hadde ved vurderingen av om sammenbygging av garasje og hovedhus var mulig, kun vektlagt de faktiske forholdene på stedet. Jeg er kommet til at fylkesmannens tolkningsgrunnlag er for snevert. Også rettslige begrensninger i utbyggingsmulighetene er relevante tolkningsmomenter ved fastleggingen av reguleringsbestemmelsens nærmere innhold. Jeg ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt.

Tre av ombudsmannens medarbeidere besøkte høsten 2012 Politiets utlendingsinternat på Trandum, som en oppfølging av tidligere besøk i 2006 og 2008. Det generelle inntrykket er at de materielle forholdene er vesentlig forbedret etter ferdigstillelsen av to nye boenheter, hvorav en stod ferdig på tidspunktet for besøket. Tiltak med sikte på å styrke sikkerheten ved internatet, gjør at det fremstår som mer fengselslignende enn tidligere. På enkelte områder synes hensynet til kontroll og sikkerhet fortsatt å ha for stor gjennomslagskraft i forhold til hensynet til de internertes privatliv, slik det også ble påpekt etter besøket i 2008. Det er blant annet tvilsomt om internatets rutiner for gjennomføring av visitasjoner er fullt ut i samsvar med regelverket. Utformingen av de interne retningslinjene om tilsynshyppigheten ved sikkerhetsavdelingen, de internertes tilgang til mobiltelefoner mv., revisjon av de interne retningslinjene og informasjon til de internerte om tilsynsrådet for utlendingsinternatet er det også grunn til å knytte enkelte merknader til.

Saken gjelder en kommunes adgang til å endre et bygdenavn, jf. stadnamnlova § 3 annet ledd.

I vedtak 7. november 2011 ble A innvilget uførepensjon beregnet etter reglene for ung ufør. Tillegget for ung ufør ble først beregnet av Nav Internasjonalt to og ett halvt år senere, etter gjentatte henvendelser fra ombudsmannen om behandlingstiden i saken. Ombudsmannen har funnet grunn til å kritisere den lange behandlingstiden. Særlig kritikk gis fordi Nav Internasjonalt tre ganger lot være å følge opp egne opplysninger til ombudsmannen om videre fremdrift i saken.