A ble ikke innkalt til intervju for en stilling han hadde søkt på fordi han ikke ble ansett personlig egnet. Vurderingen av hans egnethet var basert på et intervju ved samme arbeidsplass om lag 2½ år tidligere. Ombudsmannen har kommet til at tilsettingssaken ikke var tilstrekkelig opplyst. Den aktuelle søkeren burde vært innkalt til intervju og referanser undersøkt.

En grunnskoleelev hadde gått fra 1. til 7. klasse på skole i nabokommunen og ønsket å fortsette der på ungdomstrinnet. Dette ble avslått av kommunen, og avslaget ble opprettholdt av Fylkesmannen. Foreldrene mente at det var begått saksbehandlingsfeil, og at det ikke var foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering. Ombudsmannen har kommet til at det ble begått flere feil i saken. Den kommunale forskriften skulle vært lagt til grunn ved behandlingen, slik at det skulle vært innhentet uttalelser fra de aktuelle rektorene. Det er mangler både ved kommunens og Fylkesmannens begrunnelser, særlig når det gjelder vurderingen av «barnets beste», som ikke var tilstrekkelig konkret og individuell. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.

Saken gjelder om lovstridig manglende forhåndsvarsel om at en innvilget Nav-ytelse vurderes redusert/stoppet bør tilsi at klage på reduksjons-/stansingsvedtaket skal prioriteres ved Nav Forvaltnings (forberedende) klagebehandling. God forvaltningsskikk tilsier at Nav strekker seg langt for å minimalisere konsekvensene av at forhåndsvarsel ikke er gitt. Det kan best gjøres ved raskest mulig behandling av brukers klage på endringsvedtaket. Klager på endringsvedtak fattet uten lovlig forhåndsvarsel, bør derfor prioriteres ved Nav Forvaltnings klagesaksbehandling.

Saken gjelder Utlendingsdirektoratets behandling av en søknad om norsk statsborgerskap. Søknaden ble fremsatt i juli 2011. På et ukjent tidspunkt ble saksmappen forlagt i direktoratet og saken bortglemt, frem til den ble gjenfunnet i september 2015. I januar 2016 var det fortsatt ikke fattet noe vedtak i saken. Utlendingsdirektoratet har ikke gitt en akseptabel begrunnelse for saksbehandlingstiden, som hittil er på over fire og et halvt år. Klagerens søknad om norsk statsborgerskap kan ikke anses å ha blitt behandlet og avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Direktoratet har heller ikke informert parten underveis i saken på en tilfredsstillende måte.

Saken gjelder forståelsen av yrkestransportforskriften § 43. I en konkret klagesak ble forståelsen av bestemmelsen tatt opp med Samferdselsdepartementet. Etter ombudsmannens syn er bestemmelsen for upresis til å kunne sikre forutberegnelighet og likebehandling. Departementet anbefales å gjennomgå bestemmelsen og bringe klarhet i de problemstillingene som er tatt opp her.

Saken gjelder Utlendingsnemndas tolkning av skjæringstidspunktet for ettårsfristen i utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd der søknaden er levert via utlendingsforvaltningens søknadsportal på Internett. Bestemmelsen gjør unntak fra underholdskravet ved søknad om opphold etter reglene om familieinnvandring med person som har opphold etter reglene om beskyttelse (asyl). En naturlig forståelse av forskriftens ordlyd og reelle hensyn tilsier at søknaden må anses levert når søknaden er registrert i søknadsportalen og søknadsgebyret er betalt. Jeg kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig klar og entydig forvaltningspraksis som tilsier en annen tolkning, og ber derfor Utlendingsnemnda om å vurdere saken på nytt.

Seks lærere i Notodden kommune fikk over en periode på om lag to år for mye utbetalt i lønn. Etter ytterligere fire måneder krevde kommunen tilbakebetalt det som var feilutbetalt. Spørsmålet om tilbakebetaling må løses etter den ulovfestede læren om condictio indebiti. Ombudsmannen har etter en konkret helhetsvurdering av hvert av de seks kravene kommet til at det ikke er grunnlag for tilbakesøking for noen av dem. Kommunens saksbehandling kritiseres, ettersom det ikke synes å ha vært foretatt en konkret rimelighetsvurdering av om det var grunnlag for tilbakesøking av det enkelte kravet, slik læren om condictio indebiti forutsetter.

Saken gjelder tilsetting av turnusleger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø våren 2014 og høsten 2014. Sykehuset benyttet et egenutviklet poengsystem for å vurdere søkerne. Sykehusets bruk av poengsystemet synes ikke å være egnet til å skille ut de søkerne som er best kvalifisert for stillingene. De kriteriene som gir poeng samsvarer ikke fullt ut med kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten, og vektingen av kriteriene i poengsystemet er ikke fullt ut i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet. Det er tatt utenforliggende hensyn ved at lokal tilknytning ble tillagt avgjørende vekt ved en av tilsettingene. Sykehusets utredning av saken fremstår som mangelfull. Det burde vært foretatt en samlet helhetsvurdering av kompetansen til de best kvalifiserte søkerne, og gjennomført intervjuer, og i alle fall undersøkt referanser, for alle søkerne som ble tilbudt stilling, og for de med lik poengsum som var aktuelle for tilsetting. De sentrale vurderingene i saksbehandlingen bør nedtegnes skriftlig, noe som i liten grad er gjort i de undersøkte sakene. Samlet sett knytter det seg usikkerhet til om de best kvalifiserte søkerne ble tilsatt ved de to tilsettingsrundene.

Saken gjelder spørsmålet om et uttrekk som var vedlagt et utgående dokument hos Vegdirektoratet, skulle vært arkivert og journalført. Ombudsmannen er kommet til at dokumentet skulle vært arkivert og journalført, og at Samferdselsdepartementets saksbehandlingstid var for lang.

Saken gjelder Trygderettens myndighetsområde, nærmere bestemt om Trygderetten skal behandle saker om dekning av utgifter til planlagt sykehusbehandling i et annet EØS-land i medhold av EØF-forordning 1408/71 artikkel 22 (nå forordning 883/2004 artikkel 20). Ombudsmannen syn er at tvister etter artikkel 22 i forordning 1408/71 (og nå artikkel 20 i forordning 883/2004) gjelder en rettighet etter folketrygdloven, og at det faller innenfor Trygderettens myndighetsområde å realitetsbehandle slike saker.