Saken gjaldt sakkyndig klagenemnds økning av eiendomsskattetaksten for en fritidseiendom i Grimstad kommune og kommunens anvendelse av likhetsprinsippet. Ombudsmannen fant at sakkyndig klagenemnds verdivurderinger angivelig var gjort på selvstendig grunnlag, løsrevet fra de generelle vurderingene og sjablongstørrelsene brukt ved den alminnelige omtakseringen i 2013.  Var det tilfelle, hadde ikke sakkyndig klagenemnd ivaretatt likhetshensynet ved klagebehandlingen. Likebehandlingsprinsippet kan da ikke gjenopprettes ved å taksere alle sammenlignbare eiendommer på nytt i tråd med sakkyndig klagenemnds egne vurderinger på selvstendig grunnlag. I tillegg til å være feil forståelse og anvendelse av likhetsprinsippet, ville det innebære en skjult omtaksering, uten hjemmel i eigedomsskattelova. Grimstad kommune ble bedt om å foreta en ny vurdering av klagesaken, i lys av ombudsmannens merknader.

En ansatt i Mattilsynet uttalte seg til media om politianmeldelsen av et navngitt lakseoppdrettselskap for brudd på varslingsreglene ved mistanke om laksesykdom.  Selskapet var ikke gjort kjent med anmeldelsen eller forholdet før uttalelsene ble gitt. Ombudsmannen kom til at uttalelsene fra Mattilsynet om at selskapet var politianmeldt, ikke var i samsvar med kravene til god forvaltningsskikk. Det nærmere innholdet i uttalelsene ble også vurdert til å gå lengre enn nødvendig for ivaretakelsen av Mattilsynets oppgaver.

Det innledende drøftingsmøtet om kommunesammenslåing mellom Rennebu og Oppdal kommune ble lukket, uten at det ble angitt hjemmel for lukking. Ombudsmannen er kommet til at møtet ble lukket i strid med kommunelovens bestemmelser. Sett i lys av at kommunene synes å ha erkjent at det ikke er hjemmel for lukking av slike møter, og at de etterfølgende forhandlingsmøtene mellom de to kommunene har blitt holdt for åpne dører, er det ikke funnet grunn til ytterligere merknader.

Saken gjelder forståelsen av vilkåret om forutgående minsteinntekt for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-4. Ombudsmannen mener at «brutto arbeidsinntekt» må forstås som reell og dokumentert arbeidsinntekt. Som hovedregel vil dette være inntekt innrapportert til skattemyndighetene. Forståelsen kan likevel ikke begrenses til dette i de tilfeller der reell inntekt kan dokumenteres på tilfredsstillende måte, og søkeren ikke har vært kjent med at arbeidsgiver ikke har innrapportert inntekten til skattemyndighetene. Ombudsmannen har kommet til at Nav er erstatningsansvarlig overfor søkeren etter arbeidsgiveransvaret, jf. skadeerstatningsloven § 2-1. Nav ga overfor søkeren uttrykk for en uriktig lovforståelse, ga manglende veiledning om rettigheter opparbeidet i utlandet, samt unnlot å utrede slike rettigheter nærmere. På samme bakgrunn må vilkåret i folketrygdloven § 4-8 om at en bruker må ha hatt «rimelig grunn» til å unnlate å levere meldekort, anses oppfylt i dette tilfellet. Perioden med dagpenger kan derfor ikke begrenses på det grunnlag at vedkommende sluttet å levere meldekort etter at han fikk avslag på søknaden.

En klage over Moss kommunes klagebehandling av en sak om startlån har vært tatt opp til nærmere undersøkelse av Sivilombudsmannen. Ombudsmannen kom til at det forelå mangler ved kommunens saksbehandling, da kommunelovens regel om habilitet og forvaltningslovens regler om klagesaksforberedelse og begrunnelse ikke var overholdt. Heller ikke kommunens generelle rutiner og praksis for klagesaksbehandling i den interne kommunale klageordningen var i tråd med forvaltningslovens og kommunelovens krav til habilitet og begrunnelse. Kommunen er bedt om å gjennomgå sine interne rutiner og behandle den konkrete saken på nytt.

Saken gjelder en grunnskoleelevs rett til dekning av skoleskyss til privatskole i nabokommunen. Både tolkningen av friskolelovas skyssbestemmelse og Fylkesmannens konkrete vedtak er undersøkt. Etter friskolelova er bostedskommunen bare forpliktet til å sørge for skyss til kommunegrensen. Ombudsmannen er enig med Kunnskapsdepartementet i at denne begrensningen gjelder selv om det er helsemessige forhold som begrunner bytte av skole.  Ombudsmannen har likevel kommet til at Fylkesmannens vedtak var mangelfullt på flere punkter. Sentrale momenter fra foreldrene om skysstilbudet forrige skoleår ble ikke omtalt eller vurdert, og det ble ikke foretatt en forsvarlighetsvurdering av skysstilbudet. Fylkesmannen bes om å vurdere saken på nytt. 

Saken gjelder et innlegg som ble publisert av Finnmark fylkeskommune på deres nettsider. I innlegget ble det rettet skarp kritikk mot arbeidsmetodene til en navngitt journalist. Utgangspunktet er at offentlige myndigheters ansatte har ytringsfrihet. Det gjelder likevel noen krav til innhold og form på deres uttalelser i det offentlige rom, særlig når det fremmes kritikk mot enkeltpersoner. Ansatte i forvaltningen kan ikke være avskåret fra å mene at en journalist har opptrådt kritikkverdig, eller stille spørsmål om handlemåten var i strid med pressens Vær Varsom-plakat. Det må likevel stilles krav om at kritiske uttalelser bygger på et forsvarlig faktisk grunnlag, at uttalelsene ikke gir et misvisende bilde av saken dersom det kan unngås, og at uttalelsene ikke går lenger enn det er saklig grunnlag for. Ombudsmannen ber fylkeskommunen vurdere å endre eller slette innlegget og om det skal gis en unnskyldning til journalisten.

NRK hadde bedt om innsyn i dokumenter knyttet til søknad om støtte til filmproduksjonen «Snømannen» fra den nyopprettede insentivordningen for film. Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet ga delvis innsyn. Ombudsmannen har foretatt undersøkelser knyttet til begrunnelsen for å unnta opplysninger i listen over nasjonaliteten til de som hadde bidratt i produksjonen, samt rollelisten og finansieringsplanen til filmen. Ombudsmannen har kommet til at begrunnelsen som er gitt på flere punkter ikke er tilstrekkelig konkret, og at det knytter seg tvil til om det er grunnlag for å nekte innsyn i enkelte av opplysningene av hensyn til taushetsplikt om forretningshemmeligheter. Departementet er bedt om å vurdere deler av saken på nytt.

Saken gjelder spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid for en elev i videregående skole. Både fylkeskommunens skyssreglement om beregning av ventetid og den konkrete forsvarlighetsvurderingen for en enkeltelev er undersøkt. Ombudsmannen har kommet til at reglene i fylkeskommunens skyssreglement om beregning av ventetid ikke er i samsvar med den beregningsmåten Utdanningsdirektoratet har gitt uttrykk for. Fylkeskommunen bes revidere reglementet på dette punktet. Skyssretten er en individuell rettighet som står i nær sammenheng med retten til opplæring. Under henvisning til dette og til direktoratets uttalelser om at det ikke kan legges avgjørende vekt på ressurssituasjonen, finner ombudsmannen at det er begrunnet tvil knyttet til vurderingen som ble gjort av om eleven fikk et forsvarlig skysstilbud på onsdager. Elevens samlede reisetid til og fra skolen var da minst fire timer og 25 minutter. Saken gjelder et avsluttet skoleår og gir ikke grunn til ny behandling. Fylkeskommunen bes om å behandle fremtidige saker om vurdering av akseptabel reisetid i lys av det som fremkommer i uttalelsen.

En støyrapport var ikke ferdig utredet, og en rapport om arkeologiske funn lå ikke ved, da forslaget til reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Spørsmål om saken var tilstrekkelig opplyst, og om Fylkesmannen i Rogaland hadde behandlet klagen fra en beboer tilstrekkelig grundig. Ombudsmannen uttalte at dokumenter av sentral betydning for de valg som reguleringsforslaget bygger på, så langt det er mulig skal være ferdige og tilgjengelige når forslaget legges ut til offentlig ettersyn. Det burde ha fremgått tydeligere av Fylkesmannens avgjørelse hvilke undersøkelser og vurderinger som var gjort. Fylkesmannen utdypet de vurderingene som lå til grunn for klagevedtaket, og erkjente at saksbehandlingen ikke hadde vært «ideell». Ombudsmannen fant på denne bakgrunn ikke grunn til å foreta seg noe ytterligere i saken, men bad Fylkesmannen i Rogaland og Hå kommune merke seg innholdet i uttalelsen.