Saken gjelder spørsmålet om dokumenter utarbeidet av Kunnskapsdepartementet for dets interne saksforberedelse fortsatt kan unntas som organinterne jf. offentleglova § 14 etter at de som svar på en anmodning om tilgang til bevis, ble oversendt motparten i forkant av en rettssak. Sivilombudet har kommet til at dokumentene har mistet sin organinterne karakter ved oversendelsen til motparten. For denne vurderingen er det ikke av betydning at kun deler av dokumentene ble påberopt under rettssaken. Oversendelsen til motparten faller ikke inn under unntakene som gjelder i praksis for oversendelse av dokumenter til f.eks. tilsyns- eller kontrollorgan hvor dokumentene beholder sin organinterne karakter. Dokumentene kan derfor ikke lenger unntas som organinterne jf. offentleglova § 14. Ombudet ba departementet om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder Nav i X kommunes behandling av en klage over avslag på søknad om kommunal bolig. Nav behandlet klagen internt, uten å oversende saken til en klageinstans. Sivilombudet vurderte om Nav hadde oppfylt forvaltningslovens regler om klage, herunder om Nav hadde endret eller opphevet det påklagde vedtaket på en slik måte at det ikke var behov for klagebehandling hos et overordnet organ. For det tilfelle at klagen skulle vært oversendt til en klageinstans, vurderte ombudet videre hva som er rett klageinstans i saken. Sivilombudet har kommet til at Navs behandling av klagen ikke er i tråd med forvaltningslovens regler. Rett klageinstans for klagen er Klagenemnda i X kommune. Klagen skulle derfor vært oversendt dit, jf. forvaltningsloven § 33 fjerde ledd. Ettersom den ikke ble det, fikk ikke klageren oppfylt sin rett til å få klagen behandlet av et overordnet organ, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Sivilombudet ba Nav om å oversende klagen til Klagenemnda for endelig behandling der, med Sivilombudet i kopi. Videre ba ombudet Nav om å gjennomgå egne rutiner for å sikre at Navs vedtak får en reell klagebehandling, i tråd med forvaltningslovens regler.

Saken gjelder innsyn i og journalføring av dokumenter om utnevnelsen av Norges ambassadør i Washington D.C. Utenriksdepartementet avslo først kravet med hjemmel i offentleglova § 14 om adgangen til å unnta organinterne dokumenter. Departementet svarte på ombudets undersøkelse at det senere var gitt innsyn og at det ikke var gitt avslag på innsynsbegjæringer på noen dokumenter i sakens anledning. Departementet beklaget videre behandlingstiden av innsynskravet og mente at det var i tråd med regelverket at dokumentene var arkivert i forbindelse med statsrådsbehandlingen. Sivilombudet kom til at Utenriksdepartementets utgangspunkt om at «normalt vil det være hjemmel for og behov for å unnta interne dokument» er uriktig og fant grunn til å minne om at offentleglovas utgangspunkt er at saksdokumenter er offentlige. Ombudet fant også grunn til å knytte noen merknader til adgangen til å unnta dokumenter etter offentleglova § 20. Ombudet merket seg at departementet har beklaget saksbehandlingstiden av innsynskravet, men vil i tiden fremover følge særskilt med på behandlingstiden i innsynssaker i Utenriksdepartementet. Ombudet kom til at det ikke vil være i tråd med arkiv- og offentleglovas krav om fortløpende journalføring å avvente journalføringen til statsrådsbehandlingen har funnet sted så fremt det er dokumenter som er journalføringspliktig i saken. Ombudet kom til at det ikke er oppgitt hjemmelsgrunnlag for at dokumentene i to saker i sakskomplekset ikke skal journalføres eller grunnen til at de ikke er synlig på journalen som er publisert på eInnsyn. Departementet er bedt om å synliggjøre disse i journalen så snart som praktisk mulig, eller oppgi grunnen til at dette ikke skal eller kan gjøres.

Saken gjelder saksbehandlingstiden hos Nærings- og fiskeridepartementet av klager i innsynssaker. Sivilombudet undersøkte konkret behandlingstiden av to klagesaker, men ba også generelt om informasjon om gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klager i innsynssaker og om hvilke tiltak som var igangsatt etter ombudets forrige undersøkelse og uttalelse i 2021. Departementet hadde brukt henholdsvis omtrent 35 virkedager og i underkant av 60 virkedager på de to klagesakene. Behandlingstiden var begrunnet med vurderinger av potensielle taushetsbelagte opplysninger og behovet for koordinering og kvalitetssikring på tvers av avdelingene i departementet. Departementet erkjente at behandlingstiden var lenger enn hva som prinsipielt er ønskelig. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid av klagesakene ble opplyst å være 48 dager. Sivilombudet har kommet til at departementets saksbehandlingstid i begge saken er for lang og i strid med lovens krav. Innsynsklagene ble ikke behandlet «utan ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 tredje ledd. Klageren skulle ha vært holdt orientert om fremdriften og grunnen til at det tok tid å behandle sakene. Den gjennomsnittlige behandlingstiden på 48 dager er for lang og departementet ble bedt om å igangsette ytterligere tiltak for å få ned saksbehandlingstiden ved behandlingen av innsynsklager.

Saken gjelder innsyn i et brev sendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet i forbindelse med oppfølgingen av et anmodningsvedtak fra Stortinget vedrørende tap av førerrett på grunn av rusmiddelbruk. Justis- og beredskapsdepartementet avslo en journalists innsynskrav i dokumentet med hjemmel i offentleglova § 15 tredje ledd, jf. første ledd. Det ble ikke gitt merinnsyn. Ombudet kom til at det er begrunnet tvil om dokumentet kan unntas fra innsyn. Departementet har ikke i tilstrekkelig grad forklart hvorfor unntak er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. For ombudet fremstår dokumentet i all hovedsak som en gjennomgang av faktiske og rettslige premisser, ikke fortrolige råd og vurderinger. I den grad det er nødvendig å unnta deler av dokumentet, er det uansett ombudets syn at departementet bør gi merinnsyn i de øvrige delene. På denne bakgrunn ble departementet bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder Navs oppfølging av en sak om arbeidsavklaringspenger. Klager hadde på tidspunktet for uttalelsen mottatt arbeidsavklaringspenger i nesten syv år. Sivilombudet kom til at Nav ikke hadde overholdt kravene til oppfølging i saker om arbeidsavklaringspenger som følger av folketrygdloven § 11-11. Videre mente sivilombudet at Nav hadde brutt forvaltningslovens regler om informasjonsplikt, plikten til å nedtegne opplysninger og partens rett til å uttale seg. Det er viktig at Nav informerer brukerne om at alle saksdokumenter ikke er tilgjengelige i MittNav. Det er videre viktig at Nav raskt besvarer krav fra brukerne om innsyn i dokumenter i sin egen sak.

Saken gjelder manglende svar fra Lindesnes kommune på krav om innsyn i alle dokumenter mellom kommunen og eksterne parter i Sodevika-saken, om regulering og utbygging av Sodevika havn og industriområde. Klageren hadde gjentatte ganger tatt opp med kommunen at innsynskravet ikke var fullt ut besvart. Kommunen var uenig med klageren, og mente at innsynskravet var besvart i sin helhet. Sivilombudet er kommet til at innsynskravet ikke er besvart i sin helhet. Kommunens håndtering av den delen av kravet som gjelder «arkivverdige-dokumenter» og som ikke allerede ligger i postlisten, er ikke i samsvar med offentleglova § 30 første ledd om hvordan organet skal gi innsyn og gjøre et dokument tilgjengelig. Ombudet ber kommunen vurdere på nytt hvordan innsyn skal gis i disse dokumentene, og om å gi klageren innsyn i tråd med det som blir bestemt. Fordi kommunen ikke har fattet noen avgjørelser om avslag på innsyn under henvisning til at dokumentene ikke finnes hos kommunen, står store deler av den delen av innsynskravet som gjelder «ikke-arkivverdige dokumenter», ubesvart. Ombudet ber kommunen behandle denne delen av saken. Som ledd i behandlingen må kommunen klarlegge hvilke dokumenter og dokumenttyper som er etterspurt, og undersøke om dokumentene eksisterer hos kommunen eller kommunens representanter. Hvis dokumentene ikke eksisterer, må kommunen utarbeide avslag i tråd med offentleglova § 31 første ledd. Kommunens tidsbruk i saken er ikke i tråd med offentleglova § 29 første ledd andre setning. Videre har kommunen ikke overholdt veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11. Ombudet ber om å bli holdt orientert om hvordan kommunen følger opp innsynssaken videre. Hensett til tiden som har gått siden innsynskravet ble fremsatt, forutsettes det at sakens gis prioritet.

Saken gjelder spørsmålet om Statsforvalteren kunne etterkomme en anmodning fra NRK om å formidle en henvendelse til pårørende etter et pasientdødsfall. Sivilombudet var enig med Statens Helsetilsyn i at Statsforvalteren ikke kunne videreformidle henvendelsen til den/de pårørende uten på komme i konflikt med forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, om taushetsplikt for noens personlige forhold. All den tid anmodningen var avslått under henvisning til forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, mente ombudet at Helsetilsynet skulle ha vurdert hvilken betydning prinsippet i helsepersonelloven § 24 første ledd har for vurderingen etter forvaltningsloven § 13 a, om begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. Helsetilsynet ble bedt om å merke seg dette for fremtidige saker og søke å sikre at ikke tilsvarende feil skjer igjen.I forbindelse med Sivilombudets undersøkelse vurderte Helsetilsynet helsepersonelloven § 24 første ledd, og kom til at momentene i bestemmelsen hverken hver for seg eller samlet tilsa at vilkårene i forvaltningsloven § 13 a nr. 3 var oppfylt. Ombudet har ikke rettslige innvendinger mot konklusjonen.

Klageren hadde bedt Statsforvalteren om innsyn i to saker om spesialisthelsetjenester. Han ble nektet innsyn i enkelte dokumenter og klaget på dette. Departementet brukte omtrent tre måneder på å behandle sakene etter at de var oversendt fra Statsforvalteren, og spørsmålet var om dette var «uten ugrunnet opphold», slik forvaltningsloven krever. Sivilombudet kom til at klagesakene ikke var behandlet «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Verken det økte omfanget av klagesaker om partsinnsyn eller departementets arbeidsmengde knyttet til sine øvrige oppgaver, kunne begrunne en så lang behandlingstid. Det er videre grunn til å tro at lovens krav til behandlingstid har blitt overskredet også i andre klagesaker om partsinnsyn. Ombudet ba om en orientering om Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets oppfølging av behandlingstidene i klagesaker om partsinnsyn innen 15. september 2024.

Saken gjelder Helseklages vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning, jf. folketrygdloven § 25-6 første ledd bokstav a. Sivilombudet mener det er tvil om hvorvidt Helseklage foretok en selvstendig vurdering av om det forelå uberettigede utbetalinger fra trygden. Ombudet er kommet til at Helseklage i vurderingen av om klageren skulle tape retten til å praktisere for trygdens regning ikke uten videre kunne legge til grunn vurderingene i et tidligere vedtak om tilbakekreving av feilutbetalinger. Ombudet mener videre at Helseklage ikke har grunnlag for standpunktet om at etterfølgende dokumentasjon fremskaffet i forbindelse med en kontroll av refusjonskrav, på generelt grunnlag ikke tillegges vekt. Bevisverdien av den fremlagte dokumentasjonen må fastsettes konkret. Når det gjelder utøvelsen av «kan-skjønnet» etter folketrygdloven § 25-6 første ledd, mener ombudet at også uaktsom opptreden kan vektlegges, selv om bestemmelsen gjelder forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger. Det bør imidlertid utvises varsomhet med å legge stor vekt på slike forhold.