Uttalelse
Sakens bakgrunn
A (heretter «klageren») ble vaksinert mot svineinfluensa 3. desember 2009. I etterkant fikk hun helseproblemer med økt trøtthet, og mente at hun hadde utviklet narkolepsi. På denne bakgrunn søkte hun om pasientskadeerstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 11. januar 2013. 27. september 2013 fattet NPE vedtak om at hun ikke hadde krav på erstatning. Dette vedtaket ble påklaget i brev 3. oktober 2013. Saken ble oversendt til Pasientskadenemnda (PSN) 13. november 2013. I brev 27. november 2013 til klagers daværende advokat ble det opplyst at saksbehandlingstiden var på 13 måneder. Klagerens nåværende advokat opplyser at klagerens tidligere advokat mottok en epikrise fra Helse Bergen som inneholdt nye opplysninger rundt diagnosen 15. mai 2014, som ble videresendt til PSN.
Den 10. mars 2015 henvendte klagers nåværende advokat seg til PSN. Hun viste til den tidligere innsendte epikrisen fra Helse Bergen og ba PSN vurdere om saken eventuelt skulle sendes tilbake til NPE for ny vurdering. Hun ringte PSN i forbindelse med henvendelsen, og fikk beskjed om at saken ennå ikke var tildelt saksbehandler. Da advokaten ringte PSN 16. april 2015 fikk hun beskjed om at saken fortsatt ikke var fordelt til saksbehandler, men at den ville bli behandlet i et samlemøte i nemnda i juni 2015.
Advokaten purret på behandlingen av saken i juli 2015, og fikk i en telefonsamtale beskjed om at aktuelle vaksinesaker var stilt i bero i påvente av Høyesteretts behandling av en sak der det kunne forventes at en del prinsipielle sider ved sakene ble avklart. Saken ble avgjort ved dom 12. november 2015 (Rt. 2015 s. 1246), hvor Høyesterett blant annet vurderte hvilke krav som må «stilles til bevisene for at en årsakssammenheng mellom vaksinasjon og skade skal kunne fastslås». Den 4. mai 2016 oversendte Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) et brev til alle klagere og deres fullmektiger om at gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på rundt 20 måneder som følge av omstillingsprosessen.
I samtale 27. juni 2016 fikk advokaten opplyst at saksbehandler fortsatt ikke var tildelt, og at saksbehandlingstiden kan bli opp mot to år.
Undersøkelsene herfra
19. juli 2016 klaget advokat Veronika A. Ødegaard-Olsen til ombudsmannen over behandlingstiden i saken. Det var da over 32 måneder siden klagen var blitt mottatt. I telefonsamtale med ombudsmannen 2. august 2016 opplyste Helseklage (som overtok sekretariatsfunksjonene for Pasientskadenemnda fra nemndas eget sekretariat fra 1. januar 2016) at saken fortsatt ikke var fordelt til saksbehandler, og at det var en av de eldste sakene de hadde.
Etter dette besluttet ombudsmannen å undersøke saken skriftlig. I brev 4. august 2016 ble Helseklage bedt om en redegjørelse for hvordan saken var behandlet, hvorfor det hadde tatt over to år å behandle den og hvorvidt sakene som hadde fått en rettslig avklaring gjennom den nevnte høyesterettsdommen var blitt prioritert etter avklaringen. Helseklage ble også bedt om å redegjøre for hvilken informasjon som ble gitt klagerne og deres fullmektiger under sakens gang, inkludert eventuell informasjon om berostillelsene i påvente av Høyesteretts avgjørelse.
I sitt svar 1. september 2016 opplyste Helseklage innledningsvis at det var startet et prosjekt for å avvikle «øvrige vaksinesaker», der de eldste sakene var prioritert. Helseklage skrev deretter at det ikke ble sendt ut skriftlig informasjon til klagerne om berostillelsene i påvente av behandlingen i Høyesterett, med unntak av i de sakene som allerede var berammet for nemndsbehandling. Helseklage presiserte at advokatens spørsmål knyttet til den medisinske behandlingen i saken ble ansett som anførsler som det var naturlig å besvare når saken ble tatt opp til behandling i nemnda. Helseklage mente videre at advokaten hadde fått informasjon om at vaksinesakene var stilt i bero, og om sannsynlig tidspunkt for domsavsigelse, gjennom de svarene hun hadde fått når hun henvendte seg per telefon.
Helseklage opplyste at de i samråd med NPE hadde kommet til at en del av vaksinesakene i større grad enn tidligere kunne returneres til NPE for fornyet behandling. Saken til klageren ville derfor bli sendt tilbake til NPE for en ny behandling. Helseklage skrev også at det i ettertid var klart at Helseklage «også burde ha informert pasientene og deres fullmektiger om» at vaksinesakene var stilt i bero, og at informasjonsbrevet om økt saksbehandlingstid burde ha vært sendt tidligere.
Ombudsmannen ba 5. september 2016 Helseklage opplyse hvorvidt de ville be NPE prioritere saken. Helseklage svarte bekreftende på dette i brev 12. september 2016.
Ombudsmannens syn på saken
1. Saksbehandlingstiden
Det fremgår av forvaltningsloven § 11a første ledd at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Ombudsmannen har tidligere uttalt følgende om betydningen av dette, jf. SOM-2012-2142 og SOM-2016-1377:
«Bestemmelsen stiller krav både til saksbehandlingstiden og til hva som er akseptable årsaker til lang behandlingstid. Vilkåret ‘uten ugrunnet opphold’ er skjønnsmessig og det nærmere innholdet vil kunne variere etter blant annet saksområde og sakstype. De øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravet til forsvarlig opplysning av saken i § 17 første ledd, vil kunne begrunne en lengre behandlingstid i kompliserte og prinsipielle saker enn i enklere saker.»
Ombudsmannen legger til grunn at saken til klageren har vært komplisert, både rettslig og medisinsk. Den medisinske diagnosen ser ut til å ha endret seg, og Høyesteretts behandling av prinsippsaken viser at det forelå uavklarte rettslige problemstillinger. Ombudsmannen har også forståelse for at behandlingstiden har økt som følge av omstilling og flytting i forbindelse med opprettelsen av Helseklage. Ombudsmannen viser i den forbindelse til det som fremgår av ombudsmannens uttalelse i sak 2016/1417, og ber om at Helseklage ser disse to uttalelsene i sammenheng.
Samlet sett framstår likevel behandlingstiden som uforsvarlig lang. Den totale behandlingstiden er på omtrent tre år. Saken var gammel da det ble klart at Høyesterett ville behandle en sak som hadde betydning for vaksinesakene, og det tok ytterligere elleve til tolv måneder etter at dommen ble avsagt før Helseklage ba NPE behandle saken på nytt.
Når en sak sendes tilbake til førsteinstansen, vil det medføre at behandlingstiden øker ytterligere. Dersom pasientskadeerstatning innvilges, vil utmålingen av erstatningen gi ytterligere behandlingstid. På denne bakgrunn er det på sin plass at Helseklage har opplyst at de vil be NPE om å prioritere saken, og ombudsmannen forutsetter at dette etter forholdene også gjøres i lignende saker.
2. Informasjon til partene og deres fullmektiger
Det følger av god forvaltningsskikk at partene under sakens gang skal motta forsinkelsesmeldinger dersom saken ikke blir avgjort innen fristen som er satt i det foreløpige svaret. Der behandlingstiden er svært lang vil de berørte parter ha et ekstra stort behov for å holdes løpende orientert om sakens fremdrift, jf. blant annet ombudsmannens uttalelse i sak 2015/201.
Der pågående saker for domstolene eller interne utredninger gjør at saken blir forsinket, er det naturlig at det sendes informasjon om dette til klagerne og deres fullmektiger. Som Helseklage selv erkjenner, burde det ha blitt sendt ut informasjon i forbindelse med berostillelsen og avgjørelsen i Høyesterett. Etter ombudsmannens syn burde Helseklage ha informert klagerne både ved berostillelsen, og når behandlingen i Høyesterett var ferdig.
I denne saken fikk klageren informasjon gjennom advokatens telefoner til Helseklage. For å gi klagerne muligheten til å ivareta sine interesser på best mulig måte, må imidlertid forvaltningen av eget tiltak sende oppdatert skriftlig informasjon så raskt som mulig når dette er nødvendig. Det skal ikke være nødvendig for en klager å henvende seg til forvaltningsorganet for å innhente generell informasjon om omstendigheter som gjør at klagebehandlingen er midlertidig stanset eller forsinket.
Klageren i den aktuelle saken burde vært holdt orientert om forsinkelser og forventet saksbehandlingstid, og fått opplysninger om årsaken til forsinkelsene. Det vises også til det som fremgår om Helseklages informasjon til klageren under sakens gang i ombudsmannens uttalelse i sak 2016/1417.