Uttalelse
Sakens bakgrunn
X eier en støls/seterhytte tilhørende en eiendom i Volda kommune. Volda kommune har vedtatt å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen fra og med skatteåret 2014. Samme år ble det gjennomført taksering og påfølgende utskriving av eiendomsskatt på den aktuelle støls/seterhytta. X klaget over dette under henvisning til at støls/seterhytta på eiendommen brukes som en driftsbygning i gårdsbruket og dermed er fritatt fra eiendomsskatt etter eigedomsskattelova § 5 bokstav h. Vedtak i klagesaken ble truffet av Volda kommunes klagenemnd for eiendomsskattesaker. Klagevedtaket stadfestet den vedtatte eiendomsskatten på støls/seterhytta.
I brev hit 24. august 2015 klaget X både over at det det var blitt skrevet ut eiendomsskatt på støls/seterhytta, og på arealstørrelsen hytta var blitt tillagt av kommunen.
Undersøkelsene herfra
Etter å ha gjennomgått saken, ble det funnet grunn til å undersøke noe nærmere hvilken arealkategori Volda kommune hadde anvendt på X’ støls/seterhytte. I svarbrev fra kommunen 9. september 2015 ble det opplyst at det var en skrivefeil i klagenemndas vedtak når det gjaldt hyttas areal, men at denne feilen ikke har hatt noen betydning for den reelle markedsverdien/eiendomsskattetaksten. Dette ble tatt til etterretning her.
Som følge av en fornyet foreløpig vurdering herfra av spørsmålet om fritak for eiendomsbeskatning av seter/stølshytter, ble det deretter funnet grunn til å undersøke nærmere Volda kommunes utskriving av eiendomsskatt på støls/seterhytta. Kommunen ble i brev herfra 21. oktober 2015 bedt om å opplyse hvilket rettslig grunnlag kommunen mener gir mulighet til å stille krav til omfanget/karakteren av næringsvirksomheten på støls/seterhytta for at hytta skal falle inn under eigedomsskattelova § 5 bokstav h, slik kravet om «aktiv sæterdrift» i klagevedtaket 22. juni 2015 synes å være et uttrykk for.
I svarbrev 27. oktober 2015 svarte ikke Volda kommune på det som det ble spurt om herfra. I stedet opplyste Volda kommune at kommunen har hatt mange saker til behandling som gjelder eiendomsskatt på seter/stølshytter, og – slik ombudsmannen forstår det – at ingen av disse «hyttene» var blitt ansett å være omfattet av eiendomsskattefritaket i eigedomsskattelova § 5 bokstav h. Kommunen opplyste i den forbindelse å ha «lagt til grunn dei strenge premissane i dom i Stjør- og Verdal tingrett, avsagt 28.05.2010». Videre skrev kommunen følgende angående saken til X:
« I denne saka er det bilveg heilt fram til stølen. Det tek ca. 15 minutt å køyre frå garden til stølen og ca. ½ time å gå. Vi kan på ingen måte sjå at dette stølshytta er naudsynt for drifta av garden og dermed da ikkje fell under fritaket i eigedomsskattelova § 5 bokstav h.»
Ombudsmannens syn på saken
Spørsmålet er om den aktuelle støls/seterhytta tilhørende eiendommen gnr Y bnr Z er omfattet av eiendomsskattefritaket i eigedomsskattelova § 5 bokstav h.
Eigedomsskattelova gir – etter lovendringene som trådte i kraft fra og med skatteåret 2007 – kommunene mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på eiendommer i hele kommunen. Visse eiendommer er imidlertid obligatorisk fritatt for eiendomsskatt. Disse eiendomstypene fremgår av eigedomsskattelova § 5. Relevant for denne saken er bestemmelsen i eigedomsskattelova § 5 bokstav h, der det fremgår at «[e]igedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk…», er fritatt fra eiendomsskatt.
Det er sikker rett at det bare er driftsbygninger i gårds- og skogbruk som omfattes av fritaksbestemmelsen i eigedomsskattelova § 5 bokstav h. Driftsbygninger vil si bygninger som brukes ved utøvelsen av selve gårdsdriften og/eller skogbruket. Bygninger tilknyttet gårdsbruk som brukes som ordinær bolig, er derfor ikke omfattet av fritaket. Det vil omfatte både våningshus, kårbolig og fritidsbolig/hytte.
Grensen mellom støls/seterhytter som er en del av gårdsdriften og fritidsboliger/hytter kan være uklar. Hva gjelder adgangen til eiendomsbeskatning av støls/seterhytter tilknyttet gårdsbruk, vil ombudsmannen slutte seg til vurderingene og slutningene i Stjør- og Verdal tingretts dom avsagt 28. mai 2010 (Utv. 2010 s. 1416). Etter det ombudsmannen er kjent med, finnes det ingen annen relevant rettspraksis om dette spørsmålet. I likhet med retten i dommen fra Stjør- og Verdal tingrett legger ombudsmannen til grunn at støls/seterhytter etter omstendighetene kan være omfattet av fritaksbestemmelsen i eigedomsskattelova § 5 bokstav h. Adgangen til å eiendomsbeskatte støls/seterhytter må – som retten formulerer det – bygge på «en konkret vurdering hvor det er seterhusets formål og funksjon, herunder den reelle bruk, som er avgjørende for om unntaket skal komme til anvendelse eller ikke».
Slik denne saken er opplyst, er det bare i forbindelse med at buskapen til X er på sommerbeite i fjellet at støls/seterhytta blir brukt. Det er ved tilsyn med dyra at stølen benyttes. At bruken på denne måten er en del av X’ generelle gårdsdrift, synes ikke å være bestridt av kommunen. Kommunen synes derimot å anføre at de «strenge premissene» i dommen fra Stjør- og Verdal tingrett gir grunnlag for å oppstille et klart «nødvendighetskrav» knyttet til gårdsdriften når det gjelder eiendomsskattefritak for støls/seterhytter. Ombudsmannen kan ikke se at dommen kan tas til inntekt for å oppstille en generell terskel for hvilke typer støls/seterhytter som er fritatt for eiendomsskatt. I stedet er det nok mer nærliggende å anse rettens uttalelser som en beskrivelse av typetilfellet i den aktuelle saken. De avgjørende drøftelsene i dommen dreier seg om å trekke opp skillet mellom driftsbygninger og ordinære boligenheter. Det mest sentrale vil da være formålet med overnatting på stølen – om det er som ledd i å gjete buskapen eller for fritidsformål. En viss kombinert bruk kan kanskje også måtte godtas så lenge overnatting til fritidsformål er av underordnet betydning. Det gir denne saken ikke foranledning til å gå inn på.
I eiendomsskattesaken til X er det ikke bestridt fra kommunen at den aktuelle seter/stølshytta er blitt bygget på grunn av gårdens dyrehold, at plasseringen av hytta er valgt med tanke på gårdsdriftsbehov, eller at hytta bare brukes i gårdsdriftsøyemed. Kommunen har heller ikke oppgitt eventuell fritidsbruk av hytta som årsak til at eigedomsskattelova § 5 bokstav h ikke kommer til anvendelse. Tvert imot synes det å være enighet om at bruken av støls/seterhytta til X kun er relatert til gårdsdriften hans.
Så lenge hyttas bruk bare er gårdsdriftsrelatert, kan ikke ombudsmannen se at det er dekning i gjeldende rett for å stille krav til selve nødvendigheten eller hensiktsmessigheten av å bruke hytta i driften. Bakgrunnen for anskaffelse av seter/stølshytter og bruken av disse i driftsøyemed beror på skjønnsmessige næringsvurderinger som det må være opp til den enkelte gårdbruker selv – her X –å avgjøre, og kan neppe overprøves av kommunen etter dagens regelverk. Det vises til ordlyden i eigedomsskattelova § 5 bokstav h. Så lenge bruken av X’ støls/seterhytte bare er gårdsdriftsrelatert, må den være omfattet av fritaket fra eiendomsskatt i eigedomsskattelova § 5 bokstav h.
Volda kommune bes om å behandle eiendomsskattesaken til X på nytt i lys av ombudsmannens merknader og konklusjon. Videre bes kommunen ellers i tråd med ombudsmannens merknader fra og med skatteåret 2016 å endre sin praksis for utskriving av eiendomsskatt på støls/seterhytter i kommunen.
Ombudsmannen bes om å bli orientert om Voldas kommunes oppfølging av dette brevet.