Sakens bakgrunn og undersøkelsen herfra
I 2012 undersøkte ombudsmannen på generelt grunnlag og av eget tiltak om Nav krevde at det måtte foreligge en ferdigstilt arbeidsevnevurdering før brukeren kunne søke om uførepensjon (nå uføretrygd) (sak 2012/2041). Arbeids- og velferdsdirektoratet redegjorde da for det som var et «ønsket handlingsmønster i uføresaker». Det var at det skulle foreligge en arbeidsevnevurdering med konklusjon «varig tilpasset innsats» før uføretrygdsøknad ble fremsatt. Direktoratet erkjente at dette var kun hovedregelen. Ombudsmannen mente at rundskrivene ikke i tilstrekkelig grad synliggjorde i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å gjøre unntak fra lokalkontorenes hovedregel. Etter ombudsmannens undersøkelser endret Arbeids- og velferdsdirektoratet rundskrivet til folketrygdloven § 12-5 tredje ledd. Det ble også erkjent at det var behov for å innta i rundskriv og grensesnittrutiner at brukeren ikke er forhindret i å fremme krav om uførepensjon, selv om arbeidsevnevurdering ikke foreligger. I årene etter uttalelsen 8. februar 2013 i sak 2012/2041 har ombudsmannen fortsatt å motta klager på Nav fra brukere som nektes å fremme krav på uføretrygd, fordi det ikke foreligger en ferdigstilt arbeidsevnevurdering eller fordi arbeidsevnevurderingen har en annen konklusjon enn «varig tilpasset innsats». Etter det ombudsmannen forstår, brukes nå isteden betegnelsen «ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne – skal vurderes for full uføretrygd», jf. rundskrivet til folketrygdloven § 11-6. I klagene er det trukket frem at veiledningen fra lokalkontoret er mangelfull og villedende, og det blir reist spørsmål om Navs utrednings- og opplysningsplikt. Flere klagere informerte, noen med vedlagt dokumentasjon, om at Nav lokalkontor har opplyst at det er et vilkår om en arbeidsevnevurdering med konklusjon «varig tilpasset innsats» for å få fremme søknad om uføretrygd. Enkelte brukere har opplevd at Nav opplyste at søknaden om uføretrygd må trekkes dersom Nav ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å lage en arbeidsevnevurdering innen 14 dager. En bruker opplyste at Nav lokalkontor hadde bedt om at søknaden ble trukket og i motsatt fall ville Nav automatisk avslå søknaden. Ombudsmannen fikk i en klage tilsendt en presisering av en grensesnittrutine som gjaldt internt i Nav for samhandlingen mellom Nav lokalkontor og Nav Arbeid- og ytelser (tidligere Nav Forvaltning). Presiseringen beskrev en 14-dagers regel for ferdigstillelse av arbeidsevnevurderingen der brukeren hadde søkt om uføretrygd uten at det forelå en arbeidsevnevurdering, og at denne skulle praktiseres strengt. Med bakgrunn i klagene og den innsendte presiseringen av grensesnittrutinen besluttet ombudsmannen på nytt av eget tiltak og på generelt grunnlag å undersøke problemstillingen om arbeidsevnevurdering må foreligge før søknad om uføretrygd kan fremsettes. I undersøkelsen 20. september 2016 stilte ombudsmannen spørsmål knyttet til grensesnittrutinen, rundskriv og informasjon gitt via «Ditt Nav» i slike saker. Dette ble bedt vurdert opp mot vilkårene i folketrygdloven kapittel 12 om uføretrygd, Navs plikt til å realitetsbehandle fremsatte krav og forvaltningens selvstendige plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Ombudsmannen stilte også spørsmål om direktoratet hadde oversikt over antall saker som sendes i retur til lokalkontoret fordi Nav Arbeid og ytelser ikke er enig i konklusjonen i arbeidsevnevurderingen og om hva som er rutinen i slike saker. Innholdet i svaret 13. oktober 2016 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fremgår nedenfor under ombudsmannens syn på saken.
Ombudsmannens syn på saken
Uføretrygd innvilges etter søknad dersom vilkårene i folketrygdloven kapittel 12 er oppfylt. Vilkårene som knytter seg til forutgående gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak, står i § 12-5 som sist er endret ved lov 18. desember 2015 nr. 103. Bestemmelsen lyder: «§ 12-5. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlingstiltak eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Når det fremmes krav om uføretrygd, skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.» Loven krever at brukeren som hovedregel må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Dette må kunne dokumenteres, jf. folketrygdloven § 21-3 første ledd. Dessuten følger det av § 12-5 tredje ledd at det i alle fall skal dokumenteres at lege eller annet fagpersonell har vurdert funksjonsevnen. Arbeidsevnevurdering er ikke regulert i folketrygdloven, men i Nav-loven § 14 a. Imidlertid er arbeidsevnevurderingen koblet til folketrygdloven § 12-5 gjennom omtale i rundskrivet til bestemmelsen. I Nav-loven § 14 a står det at «[b]rukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering». Forskriftshjemmelen til nærmere å angi innholdet av arbeidsevnevurderingen i § 14 a femte ledd er ikke benyttet, og det er heller ikke gitt rundskriv om bestemmelsen. Det er klagerett på vedtak som treffes i forbindelse med arbeidsevnevurderingen, jf. § 14 a annet ledd. Arbeidsevnevurdering er i Ot.prp.nr. 4 (2008-2009) punkt 5.1.4 beskrevet som et «verktøy som skal gi arbeids- og velferdsforvaltningen et best mulig grunnlag for å prioritere tiltaksressursene og for å tildele økonomiske ytelser». Arbeids- og sosialdepartementet uttaler også «at det å lovfeste at personer som henvender seg til NAV-kontoret skal ha rett til en systematisk kartlegging av sitt behov for bistand, vil innebære en styrking av brukerens rettigheter». Arbeidsevnevurdering er en rettighet som enkelte brukere har. Den skal utarbeides i samarbeid mellom brukeren og Nav, og den er et viktig verktøy for Nav ved vurderingen av hvilke ytelser og tiltak brukeren kan ha krav på. I alminnelighet vil en ferdigstilt arbeidsevnevurdering være det som best underbygger en uføretrygdsøknad. Det er også i praksis etter lovens § 11-18 en forutsetning for å få arbeidsavklaringspenger under behandlingen av kravet om uføretrygd, at Nav lokalkontor har innstilt på uføretrygd. Folketrygdloven oppstiller imidlertid ikke noe vilkår om ferdigstilt og godkjent arbeidsevnevurdering med innstilling på uføretrygd før en bruker kan fremsette og få realitetsbehandlet en søknad om uføretrygd. Ombudsmannen har ikke grunnlag for å mene at Nav Arbeid og ytelser ved behandlingen av søknader om uføretrygd har avslått kravene begrunnet med at det ikke foreligger en ferdigstilt arbeidsevnevurdering. Imidlertid viser henvendelser og klager til ombudsmannen at flere brukere reagerer på at de ikke får fremsette søknad om uføretrygd fordi veilederen ved Nav-kontoret opplyser at det er krav om at det foreligger en arbeidsevnevurdering med «rett konklusjon». Enkelte brukere klager også over at de ikke får fremsatt en digital søknad om uføretrygd via «Ditt Nav» fordi det ikke foreligger konklusjon om «varig tilpasset innsats» i arbeidsevnevurderingen. Betydningen av at også brukere uten ferdigstilt arbeidsevnevurdering eller der konklusjonen i vurderingen ikke innstiller på uføretrygd, skal kunne få fremsette og få behandlet krav om uføretrygd, er berørt i uttalelsen 8. februar 2013 i sak 2012/2041. Her vises det kort til at det er av stor rettssikkerhetsmessig betydning for brukeren å få fremsette krav og å få kravet behandlet og eventuelt kunne påklage og påanke et avslag. Spørsmålet er på denne bakgrunn om rundskriv og informasjon som gis via «Ditt nav», og for øvrig på nav.no, samt grensesnittrutinene, i tilstrekkelig grad synliggjør at folketrygdloven ikke oppstiller krav om at det må foreligge en arbeidsevnevurdering med konklusjon om at det innstilles på uføretrygd for å fremme en slikt krav.
Rundskrivet til folketrygdloven § 12-5
I rundskrivets generelle kommentar til bestemmelsen står det følgende (sist endret 2015): «Før det kan innvilges uføretrygd må personen ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og arbeidsrettede tiltak. Dette betyr at all avklaring må være gjennomført og avsluttet før uføretrygd kan innvilges. Det kan ikke konkluderes med i hvilken grad inntektsevnen er varig nedsatt før behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomført, jf. § 12-7 og rundskrivet til den bestemmelsen. Prinsippet om hjelp til selvhjelp er et av hovedprinsippene i folketrygden og det er hjemlet i § 1-1. Dette betyr at behandling og arbeidsrettede tiltak kan bidra til at personen klarer å komme i inntektsgivende arbeid og dermed bli selvhjulpen. Etter § 12-5 tredje ledd skal det foreligge dokumentasjon på hvilken funksjonsevne personen har. Arbeidsevnevurderingen hjemlet i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 14 a er en slik funksjonsevnevurdering.» Til bestemmelsens tredje ledd står det i rundskrivet: «Det fremkommer av tredje ledd at det skal foreligge en vurdering av funksjonsevnen gjort av lege eller annet fagpersonell. Sistnevnte kan for eksempel være en psykolog. En persons funksjonsevne underbygger hvordan vedkommende klarer å utføre ulike oppgaver både i arbeidslivet og i dagliglivet. Det har derfor også betydning hva personen klarer å gjøre av fritidsaktiviteter. Når det fremsettes søknad om uføretrygd, skal som hovedregel funksjonsevnevurderingen inngå som en sentral del av arbeidsevnevurderingen etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 14 a. Arbeidsevnevurderingen inneholder også opplysninger om oppfølgingen som er gjennomført, hva personen klarer å utføre av oppgaver og hvilke muligheter som foreligger i arbeidslivet. Opplysningene som fremkommer i arbeidsevnevurderingen vil derfor ha avgjørende betydning for de vurderingene som gjøres etter § 12- 5 første og andre ledd. Det kreves ikke arbeidsevnevurdering i kurantsaker. Det er i vedlegg 1 til kapittel 12 gitt retningslinjer for hva som skal anses som kurantsaker. I disse sakene vil funksjonsevnevurderingen i all hovedsak være de medisinske opplysningene som foreligger i saken.» I definisjonen av kurantsaker i vedlegg 1 til kapittel 12 står det følgende om arbeidsevnevurdering: «Kurantsaker er saker hvor personens sykdom medfører at saksbehandlingen skal prioriteres. Alle vilkårene for innvilgelse av uføretrygd må også i disse tilfellene være oppfylt, men det kreves ikke at det foreligger arbeidsevnevurdering. Når kriteriene for kurantsak er oppfylt, skal saken behandles straks.» Arbeids- og velferdsdirektoratet har i svaret på undersøkelsen herfra, vist til en tidligere versjon av rundskrivet som gjaldt før mars 2015: «Følgende fremkommer av rundskrivet til folketrygdloven § 12-5, siste avsnitt: ««I de tilfeller der det ikke foreligger arbeidsevnevurdering og bruker likevel ønsker å fremme krav om uførepensjon må forvaltningsenheten behandle saken. Saken må da opplyses på best mulig måte og sikre at søknaden undergis en forsvarlig behandling, jf. forvaltningslovens § 17, jf. folketrygdloven § 21-1.»» Direktoratet oppfatter at dette bør være tilstrekkelig til å klargjøre at det ikke kreves at arbeidsevnevurdering foreligger for hverken å fremsette, eller behandle krav om uføretrygd.» Ombudsmannen er ikke kjent med grunnen til at teksten som direktoratet har vist til i svarbrevet, er utelatt i rundskrivet etter mars 2015. Slik siste versjon av rundskrivet er formulert, gir det ingen uttrykkelig veiledning til hvordan Nav skal håndtere saker der brukeren ønsker å søke/har søkt om uføretrygd uten at det foreligger en arbeidsevnevurdering eller der arbeidsevnevurderingen ikke har konkludert med at det innstilles på uføretrygd. Implisitt er det nærliggende å forstå rundskrivet slik at det er et vilkår om relevant arbeidsevnevurdering. Det står at opplysningene i arbeidsevnevurderingen «vil … ha avgjørende betydning for de vurderingene som gjøres etter § 12-5 første og annet ledd» (ombudsmannens utheving), og at for «kurantsakene» må alle vilkårene i folketrygdloven være oppfylt, «men det kreves ikke at det foreligger arbeidsevnevurdering». Motsetningsvis eller underforstått kan formuleringen tyde på at det kreves arbeidsevnevurdering i alle andre saker enn kurantsakene. Rundskrivet gir etter ombudsmannens syn ikke fullgod og dekkende veiledning om folketrygdlovens vilkår for uføretrygd. Det bør derfor klargjøres i rundskrivet til § 12-5 at det ikke er et ubetinget vilkår om relevant arbeidsevnevurdering, heller ikke i uføretrygdsaker som ikke er såkalte kurantsaker.
Informasjon på nav.no og på Ditt Nav
I informasjonen som gis om arbeidsevnevurderingen på nav.no, står det blant annet følgende under overskriften «Vurdering av arbeidsevne» (publisert 19. juni 2013, sist endret 29. januar 2018): «Du har rett til en arbeidsevnevurdering hvis du selv eller NAV mener arbeidsevnen din kan være redusert. Hvis du søker arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogram eller uføretrygd, krever det alltid en arbeidsevnevurdering. Enkelte NAV-tiltak krever også en vurdering av arbeidsevnen.» (ombudsmannens utheving) Som vedlegg til svarbrevet hit oversendte Arbeids- og velferdsdirektoratet et skjermbilde som viser hva brukeren får se på «Ditt Nav» dersom bruker forsøker å søke om uføretrygd uten at det foreligger arbeidsevnevurdering med konklusjon «varig tilpasset innsats». Informasjonen som gis er følgende: «Du må ha avklart om du har muligheter for å være i arbeid før du søker om uføretrygd.
- Dine muligheter for å være i arbeid er ikke ferdig avklart i samarbeid med NAV
- Vi oppfordrer deg til å kontakte NAV-kontoret ditt for veiledning
- Du kan ikke søke om uføretrygd elektronisk»
Det er vanskelig å se at informasjonen som gis på nav.no, er dekkende og nyansert nok i forhold til kravene som følger av folketrygdloven. Ombudsmannen har merket seg at brukere via Ditt Nav blir oppfordret til å kontakte Nav-kontoret for veiledning der bruker forsøker å søke om uføretrygd uten at arbeidsevnevurderingen med «rett» konklusjon foreligger. Informasjonen og veiledningen som Nav-lokalkontor i slike tilfeller skal gi brukeren, er omtalt i Navs grensesnittrutiner se nedenfor.
Grensesnittrutinen
Grensesnittrutinen var vedlagt svarbrevet fra direktoratet. Den beskriver hvilke prosesser Nav Forvaltning (Nav Arbeid og ytelser) har ansvaret for, når ansvaret begynner og slutter og hvordan ansvaret for prosessen eventuelt overføres til andre enheter. I grensesnittrutinen er det et eget punkt 3.6 som omhandler dialogen med Nav-kontoret angående arbeidsevnevurderinger. Her beskrives en rutine for de tilfellene der uføretrygdsøknaden er sendt Nav Forvaltning uten at det foreligger en arbeidsevnevurdering. I rutinen står det blant annet at for det tilfellet at brukeren ikke er ferdig avklart, og det ikke er forventet at arbeidsevnevurdering snarlig vil være klar, vil brukeren veiledes om sine rettigheter og gis valget om å enten trekke søknaden om uføretrygd eller å opprettholde søknaden. Presiseringen av grensesnittrutinen hadde følgende ordlyd: «Dersom AEV [arbeidsevnevurdering] ikke kan ferdigstilles innen 14 dager, har bruker søkt uføretrygd for tidlig. Dette innebærer at vi ikke kan vurdere om han er ferdig avklart mot arbeid, og da har vi heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å tilstå uføretrygd. Dette gjelder også der AEV er sendt beslutter, men returnert til veileder.» Arbeids- og velferdsdirektoratet har i svaret hit orientert om at presiseringen i grensesnittrutinen som ombudsmannen hadde fått tilsendt, ikke gjaldt nasjonalt. Presiseringen var laget av en Nav Forvaltningsenhet og var utsendt høsten 2015 til de Nav-kontorene forvaltningsenheten forholdt seg til. Bakgrunnen for dette var at forvaltningsenheten opplevde at Nav-kontorene svarte sent der ferdigstilt arbeidsevnevurdering ble etterlyst. Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde fått en forsikring om at ingen brukere hadde fått avslått krav om uføretrygd med bakgrunn i at arbeidsevnevurderingen ikke forelå. Uføretrygdsakene var blitt vurdert opp mot vilkårene i folketrygdloven § 12-5. Arbeidssituasjonen ble opplyst å være bedret ved den aktuelle forvaltningsenheten. Ombudsmannen legger etter dette til grunn at den aktuelle presiseringen av grensesnittrutinene ikke benyttes lenger. Det er likefullt grunn til å be Nav ved utformingen av presiseringer av grensesnittrutiner om å kvalitetssikre at presiseringen er i samsvar med folketrygdloven. Ombudsmannen innser at det er krevende for Nav å gi god veiledning til brukere i overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Dette er særlig utfordrende i de tilfellene der brukeren mener seg ferdig avklart uten at Nav er enig i dette, eller i de tilfellene brukeren er uenig i Navs vurdering av at bruker ikke innstilles til uføretrygd. Nav har veiledningsplikt og skal gi veiledning om det nærmere innholdet i vilkårene for uføretrygd og om arbeidsevnevurderingens sentrale betydning for vurderingen av om folketrygdlovens vilkår for rett til uføretrygd er oppfylt. Dersom brukeren velger å fremme en søknad om uføretrygd, vil Nav ha en selvstendig plikt til å behandle saken og gi søknaden en forsvarlig behandling. Ombudsmannen har merket seg at det er presisert i grensesnittrutinen at Nav Arbeid og ytelser skal behandle alle krav og sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Arbeid- og velferdsdirektoratet har svart at alle forvaltningsenhetene forholder seg til utredningsplikten i forvaltningsloven, og alle krav realitetsbehandles selv om arbeidsevnevurderingen ikke foreligger eller ikke er ferdigstilt. Det er likevel grunn til å reise spørsmål om det er tilstrekkelig at dette fremkommer av grensesnittrutinen. Brukerne bør kunne finne veiledning om dette også i rundskrivet og på nav.no. Arbeids- og velferdsdirektoratet bes klargjøre dette. Ombudsmannen ber også Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om det trenges tiltak for bedre å sikre at lokalkontorene gir riktig og utfyllende nok informasjon om folketrygdlovens vilkår for uføretrygd, hvilke krav som stilles til dokumentasjon av krav og forholdet mellom folketrygdlovens vilkår for uføretrygd og arbeidsevnevurderingen i medhold av Nav-loven § 14 a.
Uenighet mellom Nav Arbeid og ytelser og lokalkontor om uføretrygd er rett ytelse for brukeren.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har oversendt rutinen som gjelder dialog mellom Nav-kontorene, der Nav Forvaltning mener vilkårene for uføretrygd ikke er oppfylt, mens lokalkontoret har innstilt på uføretrygd. Dersom uenigheten ikke ender i enighet, er det forvaltningsenheten (nå Nav Arbeid og ytelser) som har vedtaksmyndighet. Saken skal da behandles på grunnlag av de faktiske forholdene som fremkommer i saken. Det er ikke vanskelig å forstå at brukeren kan oppleve det som selvmotsigende at Nav Arbeid og ytelser avslår uføretrygdsøknaden når Nav-lokalkontor har innstilt på uføretrygd. Imidlertid bygger avgjørelsen av om en bruker oppfyller vilkårene for uføretrygd, på kompliserte og til dels skjønnsmessige vurderinger. Det er ikke til å unngå at avgjørelser basert på skjønn der det i tillegg stilles omfattende krav til dokumentasjon, i enkelte tilfeller vil bli sendt i retur til lokalkontoret. Ombudsmannen har over flere år mottatt klager over at uføretrygdsaken er sendt i retur fra Nav Arbeid og ytelser til lokalkontoret på grunn av det som beskrives som en uenighet mellom Nav-kontorene. Siden sommeren 2018 har antall slike klager økt, antakelig på grunn av at det er lagt ut informasjon i diskusjonsgrupper på nettstedet Facebook om at ombudsmannen har hatt denne problemstillingen i søkelyset. Brukerne uttrykker frustrasjon over informasjonen og den manglende oppfølgingen de får fra lokalkontoret mens de mottar arbeidsavklaringspenger. Det er utvilsomt i noen grad en pedagogisk utfordring å forklare grunnen til at Nav «innad» kan ha forskjellig syn på om uføretrygd er rett ytelse for dem. Lettfattelige forklaringer i rundskriv og ved konkret veiledning blir desto viktigere. Så langt det lar seg gjøre, bør Nav søke å unngå at saker sendes i retur som følge av intern uenighet i Nav. For brukeren er det viktig å få en så rask avklaring som mulig av om vilkårene for en trygdeytelse til livsopphold er oppfylt. For å få en reduksjon i antall slike saker, fremstår det som nærliggende tiltak at det sentralt i Nav skaffes oversikt over omfanget og grunnene til at saker sendes i retur. Ombudsmannen ber derfor Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om det praktisk lar seg gjøre å føre statistikk over slike saker. I de sakene som sendes i retur til lokalkontoret, er det viktig at det vurderes om brukeren likevel fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger.
Oppsummering
Rundskrivet til folketrygdloven § 12-5, både den generelle merknaden til bestemmelsen og merknadene til § 12-5 tredje ledd, kan gi inntrykk av at det stilles vilkår om arbeidsevnevurdering med konklusjon om at brukeren blir innstilt til uføretrygd før søknad om uføretrygd kan fremmes, behandles og eventuelt innvilges. Informasjonen på nav.no om arbeidsevnevurdering gir ikke dekkende informasjon om folketrygdlovens vilkår for rett til uføretrygd. Det knytter seg begrunnet tvil til om Navs veiledning er i tråd med folketrygdlovens vilkår i disse sakene. Ombudsmannen anmoder Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomgå og endre rundskrivet og informasjonen på nav.no slik at den skriftlige veiledningen blir i samsvar med folketrygdlovens vilkår for uføretrygd og de kravene som stilles i folketrygdloven til dokumentasjon. Ombudsmannen ber Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om, så langt det praktisk lar seg gjøre, å føre statistikk over saker som sendes i retur fra Nav Arbeid og ytelser til lokalkontoret fordi det er uenighet om uføretrygd er rett ytelse for brukeren. Ombudsmannen ber om å bli orientert om hvordan Arbeids- og velferdsdirektoratet vil følge opp henstillingene og synspunktene i denne uttalelsen.