Aetat Bergen mente blant annet at A gjorde altfor lite selv for å skaffe seg arbeid til å kunne anses som reell arbeidssøker. Aetat Bergen traff derfor vedtak om endelig bortfall av hans ventestønad. Vedtaket ble opprettholdt av Aetat klage- og ankekontoret.
Aetat klage- og ankekontoret begrunnet bortfallet av As ventestønad slik:
«Klager har den 10.01.06 fått vedtak om stans av ventestønad. Begrunnelsen for vedtaket er at han var innkalt til samtale med Aetat Bergen 12.12.05 kl.14.00, og at han møtte ikke til samtale og meldte heller ikke avbud. Det vises videre til at klager heller ikke ønsket å underskrive Avtale om aktivitet. På denne bakgrunn anser Aetat Bergen at klager ikke fyller vilkårene i folketrygdloven §4-5 til å anses som reell arbeidssøker.
Klager anfører som grunn til at han ikke møtte til innkalt møte den 12.12.05 at innkallingen ble forlagt og glemt. Å glemme er forståelig, men anses ikke som rimelig grunn i henhold til folketrygdloven §4-20.
Klager anfører videre at han ikke har nektet å undertegne en aktivitetsavtale, men ønsker ikke å gjøre dette før han fikk pålegget skriftlig med klar hjemmelsanvisning.
Klager har mottatt dagpengebrosjyren hvor det klart fremgår at man plikter å være aktiv arbeidssøker for at vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt. Klager fikk utlevert informasjonsark om ventestønad den 05.08.05 hvor det klart fremgår at et vilkår for å ha rett til ventestønad er at man må være aktiv arbeidssøker og kunne dokumentere gjennomført arbeidssøkeraktivitet etter avtale med Aetat. Det fremgår videre i nevnte informasjon at klager vil miste retten til ventestønad dersom han ikke er aktiv arbeidssøker og/eller kan dokumentere gjennomført arbeidssøkeraktivitet etter avtale med Aetat.
Klager anfører at når det gjelder vurderingen av hvorvidt man er en «aktiv jobbsøker» har vært lagt lite vekt på dette, og det har i alle fall ikke vært noen selvstendig grunn for å frata noen en stønad.
For å ha rett på dagpenger eller ventestønad er det et krav at man oppfyller vilkårene i folketrygdloven §4-5 til å være reell arbeidssøker. Da er nettopp kravet til aktivitet viktig. Alle som søker eller mottar dagpenger eller ventestønad har en plikt til å prøve å skaffe seg arbeid ved å søke på utlyste stillinger, ta i mot tilvist arbeid, drive oppsøkende aktivitet hos arbeidsgivere osv til alle typer jobber man er kvalifisert for hvor som helst i landet. Dette er grunnleggende for rett til slik stønad. Dersom man ikke oppfyller dette vilkåret har man heller ikke rett til slik stønad.
Dette fremgår klart av all informasjon som klager har fått både ved søknad om dagpenger, gjennom dagpengebrosjyren samt ved søknad om ventestønad gjennom informasjonsark for ventestønad. Her fremgår det også at Aetat kan pålegge aktivitet og at den som mottatt ytelsen plikter å dokumentere at avtalt aktivitet er gjennomført. Dette er krav som klager skal være kjent med da han har underskrevet på at han har mottatt og lest dagpengebrosjyren samt mottatt informasjonsark om ventestønad. Klager har plikt til å sette seg inn i de plikter og rettigheter han har som dagpenge-/ventestønadmottaker.
Det fremgår av sakens dokumenter at den 13.09.04 ble klager tilbudt tiltaket jobbklubb. Klager ønsket i utgangspunktet ikke å delta på tiltaket. Klager sier følgende i mail til Aetat:
«Jeg vil fortsatt ikke, men kommer motvillig til å stille på mandag for å unngå å tape kr. 20.000,-. I fremtidige presentasjoner bør dere heller si at kurset i utgangspunktet er obligatorisk, men at det kan gis fritak på visse dokumenterte vilkår. Det er altfor lettvint å avgjøre dette på bakgrunn av en muntlig henvendelse».
Den som mottar dagpenger/ventestønad må være reell arbeidssøker, noe som i henhold til folketrygdloven §4-5 innebærer at man må være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak. Tiltaket jobbklubb er nettopp rettet mot aktiv jobbsøking og jobbsøkeraktiviteter.
I samtale med Aetat den 07.06.05 fremgår det at klager har vært arbeidsledig siden 2002. Han søker svært lite jobber. Som grunn oppgir klager at det er lite jobber å søke på. Aetat stiller krav om aktivitet til klager. Det stilles krav om at klager innen 08.07.05 skal søke på 20 jobber, melde seg til Manpower og Addeco samt abonnere på jobbmail på aetat.no. Klager er registrert som anonym på aetat.no. Selv om klager ble informert om at hans reelle muligheter på jobbmarkedet ble redusert på grunn av dette, ønsket klager ikke å endre denne statusen på aetat.no.
På denne bakgrunn finner Aetat klage- og ankekontoret at klager ikke kan anses å ha gjort det som må kunne forventes for å skaffe seg inntektsgivende arbeid. Klager har ikke sannsynliggjort at han er en aktiv arbeidssøker og på den måten fyller vilkårene i folketrygdloven §4-5. Klager har plikt til å sette seg inn i den informasjon som han får utlevert samt hvilke plikter han har som stønadsmottaker. Hovedvilkåret for rett til både dagpenger og ventestønad er at man er reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven §4-5. Med bakgrunn i den informasjon klager har fått gjennom brosjyrer og informasjonsark skulle han ikke være i tvil om hvilke krav som stilles til han for å kunne motta ytelser.
På denne bakgrunn finner Aetat klage- og ankekontoret at du ikke fyller vilkårene til å være reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven §4-5 og rett til ventestønad faller derfor bort med endelig virkning, jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak §§10-3 og 10-10.»
I klagen hit anførte A bl.a. at det har kommet nye retningslinjer til regelverket om ventestønad som gjør at mindre brudd på stønadsmottakers plikter skal vurderes noe mer liberalt enn det som tidligere var praksis.
Saken ble tatt opp med NAV Klage og anke Sør. NAV Klage og anke Sør ble bedt om å kommentere anførselen om at det foreligger nye retningslinjer til regelverket som innebærer at den tidligere strenge praksis nå er lempet slik at det skal noe mer til før ventestønad faller bort som følge av forsømmelse fra stønadsmottakers side. Det ble også bedt om NAV Klage og anke Sørs syn på hvilken betydning de eventuelle nye retningslinjene ville ha for forholdsmessighetsvurderingen i denne sak.
I svarbrevet opplyste NAV Klage og anke Sør at som følge av en tidligere henvendelse fra sivilombudsmannen var praksis liberalisert når det gjaldt stans av ventestønad hvis stønadsmottaker glemte å sende meldekort eller sendte meldekort for sent.
NAV Klage og anke Sør kunne likevel ikke se at denne praksisendringen kunne ha noen følger for saken til A. Bortfallspraksis var også liberalisert på den måten at det nå beror på en forholdsmessighetsvurdering hvorvidt ventestønaden skal stanses.
Etter en totalvurdering av As innsats for å skaffe seg inntektsgivende arbeid ble det i denne saken ikke ansett uforholdsmessig at As ventestønad falt bort med endelig virkning. NAV Klage og anke Sør viste særlig til at A ikke hadde ønsket å underskrive avtale om jobbsøkeraktivitet. Dette til tross for A, ut fra den informasjonen han hadde fått fra Aetat om stønadsmottakeres rettigheter og plikter, måtte være klar over at Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge stønadsmottakere slike aktivitetsplikter som vilkår for å få dagpenger eller ventestønad.
NAV Klage og anke Sør ble så i nytt brev herfra særskilt bedt om å opplyse i hvilken grad liten jobbsøkeraktivitet har utgjort et selvstendig og avgjørende grunnlag for å stanse ventestønad. I tillegg ble det spurt om omfanget av forpliktelsene i aktivitetsavtalen som ble presentert for A var i samsvar med gjeldende praksis. På bakgrunn av en anførsel fra A om at han ikke fikk beholde kopi av avtaleutkastet, ble det bedt om en redegjørelse for retningslinjer og praksis knyttet til inngåelse av aktivitetsavtaler og NAVs pålegg til stønadsmottakere om jobbsøkeraktivitet.
NAV Klage og anke Sør anførte blant annet at kravet til aktivitet for ventestønadsmottakere var lovfestet, og at forskrift om dagpenger under arbeidsløshet tydeliggjør dette kravet. Hva som er rimelige krav til aktivitet må avgjøres etter en individuell vurdering. I As tilfelle var det lagt vekt på at han hadde mottatt dagpenger og ventestønad sammenhengende siden august 2002.
I et eget brev herfra ble så Arbeids- og velferdsdirektoratet blant annet bedt om å opplyse i hvilken utstrekning liten jobbsøkeraktivitet vil være et selvstendig grunnlag for å stanse ventestønad. Direktoratet ble også bedt om å gi sitt syn på om omfanget av aktivitetspålegget fra 7. juni 2005 var i samsvar med praksis.
I svarbrevet opplyste Arbeids- og velferdsdirektoratet at ettersom mottakere av ventestønad har vært i et langvarig stønadsforhold, vil begrensede jobbsøkeraktiviteter veie tungt på selvstendig grunnlag og kunne være avgjørende for om en person anses som «reell arbeidssøker». Direktoratet understreket at det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering, hvor det på bakgrunn av at stans i ventestønad er varig skal tas hensyn til forholdsmessigheten mellom overtredelsens art og konsekvensene for brukeren. Omfanget av forpliktelsene i aktivitetsavtalen 7. juni 2005 kunne ikke sies å være klart i strid med dagjeldende praksis, men antallet (20 jobbsøknader) syntes noe høyt. Det var likevel vanskelig for direktoratet å uttale seg konkret om omfanget av forpliktelsene i aktivitetsavtalen. At bruker skal få kopi av aktivitetsplanen ble ansett som en selvfølge.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg blant annet:
«Etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak §10-3 annet ledd jf §10-2 nr 3 kan ventestønad gis til «helt ledige som har avsluttet en lang dagperiode» men bare «inntil vedkommende ikke lenger kan anses som reell arbeidssøker etter folketrygdloven §4-5 eller forhold som nevnt i folketrygdloven §4-20 inntrer».
Det sentrale spørsmål i saken er hvorvidt A ikke lenger kunne anses som «reell arbeidssøker» etter folketrygdloven §4-5 med tilhørende forskrift da Aetat Bergen fattet vedtak om endelig bortfall av hans ventestønad.
Folketrygdloven §4-5 lyder:
«§4-5. Reelle arbeidssøkere
For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til
å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
å ta arbeid hvor som helst i Norge,
å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid,
å delta på arbeidsmarkedstiltak
Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan medlemmet regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område.
Departementet kan fastsette forskrift om krav til aktivitet som underbygger at medlemmet er reell arbeidssøker.»
Klagevedtaket synes å bygge på Aetat klage- og ankekontorets totalvurdering av As oppfølging av Aetat Bergens tilbud til ham og avtaler med ham og hans egeninnsats for å skaffe seg inntektsgivende arbeid. I vedtaket ble disse forhold uttrykkelig nevnt:
A ønsket i utgangspunktet ikke å delta på jobbklubb 13. september 2004.
A hadde vært arbeidsledig siden 2002, men søkte svært lite jobber fordi han mente det var lite jobber å søke på. Derfor stilte Aetat i samtale 7. juni 2005 krav om at A innen 8. juli 2005 skulle søke på 20 jobber, melde seg til Manpower og Addeco samt abonnere på jobbmail på aetat.no.
A var registrert som anonym på aetat.no. Selv om A var informert om at hans reelle muligheter på jobbmarkedet ble redusert på grunn av dette, ønsket han ikke å endre denne statusen på aetat.no.
A møtte ikke til samtale som han var innkalt til med Aetat Bergen 12. desember 2005 og han meldte heller ikke avbud.
Slik jeg forstår de krav som et medlem av folketrygden skal oppfylle for bli ansett som «reell arbeidssøker» etter folketrygdloven §4-5, med tilhørende forskrifter, og således ha rett til dagpenger/ventestønad under arbeidsløshet, er jeg i tvil om vedtakene om endelig bortfall av As ventestønad ble fattet på et rettslig holdbart grunnlag.
Jeg har ingen innsigelser til at Arbeids- og velferdsetaten la vekt på at A verken møtte eller meldte avbud til samtalen som han var innkalt til med Aetat Bergen 12. desember 2005. Arbeidssøkere som mottar dagpenger eller ventestønad må selv ta ansvar for å huske på og følge opp innkallinger fra etaten og kan ikke forvente påminnelser derfra. Det ville likevel synes helt uforholdsmessig om ventestønaden ble varig stanset utelukkende av den grunn at stønadsmottakeren overså/glemte én møteinnkalling fra Arbeids- og velferdsetaten.
På den annen side kan As tilsynelatende negative innstilling til å delta på jobbklubb vanskelig tillegges særlig vekt ved vurderingen av om han er «reell arbeidssøker» da det ikke er bestridt at han faktisk deltok på jobbklubben 13. september 2004.
Når det gjelder Klage- og anke Sørs syn på Arbeids- og velferdsetatens adgang til å gjøre retten til fortsatte dagpenger eller ventestønad avhengig av stønadsmottakers aktive egeninnsats for igjen å komme i lønnet arbeid, vil jeg bemerke følgende:
Hjemmelen i folketrygdloven §4-5 tredje ledd til å fastsette forskrift om «krav til aktivitet» dvs. egen aktivitet ble tilføyd ved en lovendring 20. desember 2002 som trådte i kraft 1. januar 2003. Formålet med denne lovendringen fremgår av forarbeidene, Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) side 8 og 9. Her heter det blant annet:
«Et vilkår for rett til dagpenger er at medlemmet er reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven §4-5. Det å være reell arbeidssøker vil si å være arbeidsfør og raskt kunne tiltre ethvert tiltak og arbeid som vedkommende er fysisk og psykisk skikket til å ta (yrkesmessig mobilitet) hvor som helst i landet (geografisk mobilitet). Det kan lempes på disse kravene dersom sosiale hensyn som høy alder, svekket helse eller omsorgsansvar tilsier det.
Det er flere andre bestemmelser i folketrygdloven kap. 4 som understøtter kravet i folketrygdloven §4-5 om å være reell arbeidssøker. Personer som er å anse som selvforskyldt arbeidsledige, eller som uten rimelig grunn avslår tilbud om arbeid eller tiltak, kan midlertidig miste retten til dagpenger etter folketrygdloven §§4-10 og 4-20. Dersom vilkårene for å være reell arbeidssøker ikke anses oppfylt, faller retten til dagpenger bort, jf. folketrygdloven §4-21. Melde- og møteplikten i folketrygdloven §4-8 innebærer bl.a. at dagpengemottakerne hver fjortende dag må bekrefte i melding til Aetat at de fremdeles er arbeidssøkere.
—
Det er de senere år gjennomført en rekke studier som søker å belyse effekter av dagpengesystemet. Disse viser bl.a. at oppfølgingen og krav til mottakerne av dagpenger er svært avgjørende for hvor lang tid det tar før de kommer i ordinært arbeid. Erfaringene trekker i retning av at krav til å være aktive arbeidssøkere synes å være viktigere for overgangen til arbeid enn den mer direkte effekten av kvalifiseringsprogram.
Departementet finner at dagens regelverk … i stor grad gir Aetat mulighet til å følge opp den enkelte dagpengemottaker og prøve dennes status som reell arbeidssøker. Når det gjelder mer konkrete aktivitetskrav overfor arbeidssøkerne, gir folketrygdloven §4-8 Aetat adgang til å sette krav om meldinger og oppmøte. Vilkårene for å være reell arbeidssøker i folketrygdloven §4-5 forutsetter dessuten aktivitet hos den enkelte arbeidssøker ved at de er forpliktet til å ta tilbudt arbeid og delta i arbeidsmarkedstiltak.
Andre konkrete aktivitetskrav følger imidlertid ikke av gjeldende regelverk.
Departementet finner at det på bakgrunn av de forskningsresultatene som er referert ovenfor, kan være hensiktsmessig å pålegge arbeidssøkere mer konkrete/spesifikke krav til aktivitet. Dette kan for eksempel dreie seg om krav til jobbsøkingsaktivitet og dokumentasjon av dette. Slike krav vil pålegge den enkelte dagpengemottaker konkrete plikter, og bør derfor reguleres formelt. Departementet finner imidlertid ikke at slike krav bør gis direkte i loven, men fastsettes i forskrift.»
Det er derfor vanskelig å forstå disse forarbeidene annerledes enn at før lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2003 og den etterfølgende forskriftsreguleringen som fikk virkning fra 3. oktober 2003 var retten til dagpenger først og fremst betinget av at arbeidssøkeren overholdt pålagt meldeplikt og møteplikt hjemlet i folketrygdloven §4-8. I tillegg hadde arbeidssøkeren plikt til å ta det arbeid vedkommende ble tilbudt gjennom Aetat, jf §4-5 første ledd bokstav a), b) og c) og plikt til å delta på arbeidsmarkedstiltak. Først da reglene om aktiv arbeidssøking kom inn i dagpengeforskriften av 16. september 1998 §4-1 ved forskriftsendringen 3. oktober 2003 ble Aetat gitt myndighet til å sette sanksjoner bak et eventuelt pålegg til stønadsmottaker om på egen hånd å søke et nærmere bestemt antall jobber innenfor et angitt tidsrom.
Brevet hit 20. juni 2007 kan gi inntrykk av at NAV Klage og anke Sør ikke er klar over dette, men synes å mene at helt siden 1997 har unnlatt egeninnsats for å søke jobb kunnet sanksjoneres på linje med avslått jobbtilbud. I dette brevet heter det nemlig blant annet:
«Ventestønad ble innført i 1997. I Odelstingsproposisjon nr. 62 [2002-2003] som omhandler ventestønad fremgår det at kravet om at ventestønadsmottakere skal være disponible for ordinært arbeid, er et sentralt prinsipp i arbeidsmarkedspolitikken. Det må derfor kunne gjennomføres sanksjoner overfor ventestønadsmottakere som unnlater å søke jobb eller avslår tilbud om jobb, arbeidsmarkedstiltak eller annen service fra arbeidsmarkedsetaten.
NAV Klage og anke Sør vil påpeke at kravet til aktivitet for ventestønadsmottakere er lovfestet og ikke uttrykk for forvaltningspraksis. I oktober 2003 ble kravet klargjort gjennom forskrift om dagpenger under arbeidsløshet §4-1. Denne forskriften tydeliggjør kravet for å kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven §4-5.
Den som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Bestemmelsen er en påminning og et signal om plikten til å selv ta initiativ til aktiv arbeidssøking, og må sees i sammenheng med den økte fokus NAV lokalt skal ha på oppfølging av arbeidssøkerne.»
Selv om det synes naturlig å forutsette at en arbeidsløs stønadsmottaker også skal søke jobber på egenhånd, kunne mangel på slik egeninnsats inntil oktober 2003 ikke sanksjoneres med midlertidig stans eller bortfall av dagpenger eller ventestønad. Dette går, som vist ovenfor, klart frem av forarbeidene til folketrygdloven §4-5 tredje ledd, Ot.prp. nr. 15 (2002-2003).
Heller ikke etter 3. oktober 2003 da krav om aktiv arbeidssøking ble fastsatt i forskrift om dagpenger §4-1 kan Arbeids- og velferdsetaten uten videre gjennomføre sanksjoner overfor en arbeidssøker som ikke er aktiv på arbeidsmarkedet på helt eget initiativ. Dette går tydelig frem av ordlyden i forskrift om dagpenger §4-1, jf. nedenfor, som forutsetter at de konkrete aktivitetene som arbeidssøkeren skal gjennomføre enten skal være avtalt med eller pålagt arbeidssøkeren av Arbeids- og velferdsetaten:
«Et medlem som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid, for at medlemmet skal kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven §4-5 første ledd.
Arbeids- og velferdsetaten og medlemmet avtaler hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Dersom enighet om aktivitet ikke oppnås, kan Arbeids- og velferdsetaten pålegge medlemmet å gjennomføre nærmere angitt aktivitet.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.»
Slik saken er opplyst i saksdokumentene og ved undersøkelsene herfra, synes det klart at det ikke ble inngått noen avtale mellom Aetat og A om hans jobbsøkeraktivitet i møtet 7. juni 2005. Dette fordi A synes å ha satt som betingelse for å gå med på en avtale om å søke på 20 jobber innen 8. juli 2005, dvs i løpet av én måned, at han fikk opplyst hvilken hjemmel Aetat hadde for eventuelt å pålegge ham et slikt krav.
Undersøkelsene herfra har ikke avdekket om grunnen til at A ikke fikk hjemmelsopplysningene han ba om var at saksbehandler der og da mente at hjemmel var unødvendig, ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hjemmelen, eller om det var en annen årsak til at A ikke fikk den hjemmelsopplysning han bad om. Pliktene forbundet med å være mottaker av dagpenger/ventestønad fremgår riktignok av det informasjonsmateriell arbeids- og velferdsetaten har utarbeidet. Dette informasjonsmaterialet har mottakere av dagpenger og ventestønad også plikt til å sette seg inn i. Jeg finner likevel grunn til å påpeke at dette ikke fratar Arbeids- og velferdsetaten en klar plikt til etter anmodning fra stønadsmottaker å opplyse om lovhjemmel for et pålegg som vitterlig krever slik hjemmel, slik som et krav eller pålegg om jobbsøkeraktivitet gjør, jf. ovenfor. Det var derfor uheldig og kritikkverdig om A ikke fikk de hjemmelsopplysningene han bad om i møtet 7. juni 2005.
NAV Klage- og anke Sør har heller ikke imøtegått As anførsel om at han ikke fikk noen kopi av det avtaleutkastet som synes å ha vært diskusjonstema i møtet 7. juni 2005. I brevet hit har Arbeids- og velferdsdirektoratet uttalt at «Det er en selvfølge at bruker skal få kopi av aktivitetsplanen». Om A ikke fikk en kopi av det aktuelle avtaleutkastet vil kritikkverdigheten av en slik unnlatelse avhenge av om Aetat Bergen mente avtaleutkastet var å anse som et pålegg til A ettersom det ikke ble inngått noen avtale med A i møtet 7. juni 2005.
Vedtaket 8. juni 2006 kunne med fordel gjort klarere rede for Aetat klage- og ankekontorets syn på dette spørsmålet. Her heter det kun:
«[Aetat Bergen viste til] at klager heller ikke ønsket å underskrive Avtale om aktivitet.»
Lenger ut i vedtaket heter det:
«Aetat stiller krav om aktivitet til klager. Det stilles krav om at klager innen 08.07.05 skal søke på 20 jobber, melde seg til Manpower og Adecco samt abonnere på jobbmail på aetat.no.»
Slik jeg forstår vedtaket 8. juni 2006, synes det nærliggende å legge til grunn at verken Aetat Bergen eller Aetat klage- og ankekontoret anså de aktivitetskrav A fikk i møtet 7. juni 2005 som forskriftsmessige pålegg i henhold til dagpengeforskriften §4-1. I tillegg til at A tilsynelatende verken fikk oppgitt Aetats hjemmel for de krav som ble stilt ham, eller fikk kopi av «aktivitetsplanen» viser jeg særlig til at vedtaket 8. juni 2006 heller ikke kommenterer hvorledes A fulgte opp/ikke fulgte opp de krav som ble stilt ham i møtet 7. juni 2005.
De krav som Aetat Bergen stilte til A i møtet 7. juni 2005 kan vanskelig anses som pålegg i henhold til dagpengeforskriften §4-1 som kunne sanksjoneres med bortfall av ventestønaden om de ikke ble fulgt opp. A fikk verken oppgitt lov- eller forskriftshjemmelen for de krav som ble stilt til ham eller mottok noe dokument hvor disse kravene fremgikk. Aetat Bergen synes ikke i tiden etter møtet 7. juni 2005 å ha fulgt opp A i forhold til de krav som skal ha blitt stilt til ham da. Vedtaket fra Aetat Bergen 16. juni 2005 om «gjenopptak av stønadsperiode» hvor vilkårene han måtte oppfylle for å få utbetalt dagpenger ble angitt slik:
«Utbetaling av dagpenger skjer etter anvisning fra Aetat så lenge du opprettholder meldeplikten som arbeidssøker og vilkårene i loven er oppfylt.»
Kravene som ble stilt til A i møtet kan vanskelig anses som pålegg i henhold til dagpengeforskriften §4-1 som kunne sanksjoneres med bortfall av ventestønaden om de ikke ble fulgt. Jeg går derfor ikke nærmere inn på om det var urimelig av Aetat Bergen i møtet 7. juni 2005 å stille krav til A om å søke 20 jobber innen 8. juli 2005.
Etter det som fremgår av saksdokumentene hadde A heller ikke fått noe pålegg i henhold til dagpengeforskriften §4-1 om å registrere seg med eget navn på aetat.no. Det synes da ikke å være i samsvar med sanksjonsregelen i forskrift om arbeidsmarkedstiltak §10-3 annet ledd jf §10-2 nr 3 å ta med i betraktningen av om A fortsatt var «reell arbeidssøker» etter at han ikke kom til møtet han var innkalt til 12. desember 2005, at han kun hadde registrert seg som anonym på aetat.no og at han ikke ønsket å endre denne statusen.
Jeg har påpekt enkelte forhold som gir grunnlag for tvil om vedtaket om bortfall av ventestønad var fattet på et riktig rettslig grunnlag. NAV Klage og anke Sør bes derfor om å behandle denne saken på nytt.»
Ombudsmannens anmodning om å behandle saken på nytt ble fulgt opp av Nav Klage og anke Sør som omgjorde sitt vedtak. Ombudsmannen har senere fått opplyst at A har fått etterbetalt ventestønad for den aktuelle perioden.