Gjennom en artikkel i Aftenposten ble ombudsmannen gjort kjent med at Finansdepartementet hadde nektet Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIMA) og Norsk Presseforbund innsyn i et internt notat med tittelen «Gjennomgang av miljøskadelige subsidier på utgiftssiden». Notatet var fra departementets finansavdeling til politisk ledelse. Departementet avslo innsynsbegjæringen med den begrunnelse at notatet i det vesentlige dreiet seg om budsjettspørsmål, jf. offentlighetsloven §6 første ledd nr. 7, og i mindre grad omhandlet miljøvurderinger.
Etter å ha innhentet og gjennomgått sakens dokumenter, herunder notatet, besluttet ombudsmannen å ta saken opp av eget tiltak, jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 §5. Departementet ble blant annet bedt om å redegjøre nærmere for dets vurdering etter miljøinformasjonsloven 9. mai 2003 nr. 31 §11 av hvilke hensyn som taler for og mot offentliggjøring.
Ombudsmannen fant å kunne la saken bero med den forklaring som ble gitt av Finansdepartementet, men kom med generelle bemerkninger til vurderingen av innsyn etter miljøinformasjonsloven.
Ved avslutning av saken uttalte jeg:
«Lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) trådte i kraft 1. januar 2004. Lovteksten bygger på Miljøinformasjonsutvalgets innstilling NOU 2001: 2, og bidrar til å gjennomføre Norges forpliktelser etter UN/ECE-konvensjonen fra 1998 om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet (Århuskonvensjonen). Videre søker loven å konkretisere retten til miljøinformasjon etter Grunnloven §110 b.
Etter miljøinformasjonsloven §10 (1) har allmennheten krav på miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Krav om innsyn i dokumenter som inneholder miljøinformasjon kan avslås hvis «det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven», jf. §11 (1). Det siktes til offentlighetsloven §§5-6 a. I den konkrete avveiningen som skal foretas etter miljøinformasjonsloven §11 (2), må det sees hen til formålsbestemmelsen i §1, hvoretter loven bl.a. skal «fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet» (annet punktum), se nærmere i NOU 2001: 2 Retten til miljøopplysninger s. 28-30. Det er med andre ord sentralt at enkeltpersoner, organisasjoner og andre skal få anledning til å ta del i diskusjon knyttet til beslutninger som har betydning for miljøet, jf. også Århuskonvensjonen artikkel 1. Miljøinformasjonsutvalget er videre i punkt 4.1.4 «Tillit og legitimitet» i NOU 2001: 2 inne på at mulighet for allmennheten til å påvirke beslutningsprosesser kan bidra til større aksept for den endelige avgjørelsen i saken.
Det er av betydning for gjennomføringen av miljøinformasjonsloven at forvaltningen tar med det ovennevnte i vurderingen av om det skal gis innsyn i dokumenter som inneholder miljøinformasjon, særlig når det dreier seg om opplysninger og vurderinger om miljøet som ligger i kjernen for lovens anvendelsesområde. Ved vedtakelsen av miljøinformasjonsloven var det et mål å hindre at unntaksadgangen nyttes i større grad enn formålet tilsier, jf. Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) punkt 14.8.»