I brev herfra ble det på generelt grunnlag bedt om Arbeids- og velferdsdirektoratets syn på om psykiske lidelser, som alvorlig angst og depresjon, etter omstendighetene kunne innebære en funksjonshemming i relasjon til Arbeidsdepartementets forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 § 6 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at stønad til dekning av reiseutgifter i forbindelse med arbeidsrettede tiltak etter folketrygdloven § 11-12 annet ledd bokstav a) i utgangspunktet ytes på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, men at det kan ytes høyere stønad eller godkjennes bruk av egen bil dersom medlemmet på grunn av «funksjonshemming» ikke kan benytte rutegående transportmidler.
Dersom direktoratet mente at psykiske lidelser kunne være omfattet av begrepet «funksjonshemming» i den aktuelle forskriftsbestemmelsen, ble det bedt om en vurdering av om dette var uttrykt tilstrekkelig klart overfor underliggende enheter.
Bakgrunnen for foreleggelsen var en henvendelse fra en psykisk syk person som hadde opplyst at han ikke hadde fått dekket taxiutgifter i forbindelse med utredning av arbeidsevne, fordi han ikke ble ansett som funksjonshemmet. Saksbehandleren ved det lokale Nav-kontoret hadde angivelig ment at psykiske lidelser ikke ville kunne innebære en funksjonshemming.
Direktoratet svarte at begrepet «funksjonshemming» i forskriftsbestemmelsen måtte forstås i forhold til hvilke konsekvenser sykdommen, skaden eller lytet hadde for vedkommendes arbeids- og funksjonsevne, og at psykiske lidelser, som alvorlig angst og depresjon, etter omstendighetene kunne innebære en funksjonshemming i forskriftsbestemmelsens forstand. Det måtte dokumenteres i legeerklæring at spesielle tiltak i forbindelse med reiser var nødvendig på grunn av funksjonshemmingen/sykdommen. Direktoratet hadde ikke vært kjent med at underliggende enheter skulle ha en annen forståelse av begrepet «funksjonshemming», men ville likevel vurdere behovet for en presisering i Arbeids- og velferdsetatens rundskriv til folketrygdloven kapittel 11, slik at det fremgikk klarere.
Senere ble det presisert i rundskrivet at alvorlige psykiske lidelser, som alvorlig angst og depresjon, etter omstendighetene kunne innebære en funksjonshemming i forskriftsbestemmelsens forstand.
Etter dette ble direktoratets redegjørelse tatt til etterretning.