1. Innledning
Sammen med tre medarbeidere besøkte jeg 19. juni 2013 Drammen fengsel. På bakgrunn av informasjonen som fremkom i møtet med fengselsledelsen, under omvisningen og i samtaler med flere innsatte, ble Kriminalomsorgen region sør i brev 21. august 2013 bedt om å gi en skriftlig redegjørelse for enkelte forhold. Regionen besvarte spørsmålene i brev 24. september 2013. Vedlagt brevet fulgte en redegjørelse fra Drammen fengsel datert 3. september samme år. Spørsmålene herfra og svarene fra regionen og fengselet er nærmere omtalt nedenfor.
2. Sanitære forhold
2.1 Undersøkelsene herfra
Under besøket ble det opplyst at bare 15 av de 54 cellene i Drammen fengsel er utstyrt med eget toalett. De fleste av disse cellene er lokalisert på avdeling 1 (mottaks- og isolasjonsavdeling uten fellesskap). Det ble videre opplyst at bemanningen på kvelds- og nattestid er så vidt beskjeden at det legger klare begrensninger på mulighetene for utlåsning ved behov for toalettbesøk. I den grad utlåsning ikke er mulig, er de innsatte som ikke har toalett på cellen henvist til å benytte såkalte dobøtter. Ut fra samtaler jeg og mine kollegaer hadde med flere innsatte, syntes det som om manglende tilgang til sanitæranlegg representerte en av de største utfordringene i fengselet. Bruken av dobøtter ble av flere betegnet som uverdig. Uttalelser fra de innsatte kunne videre tyde på at det var svært varierende hvordan ulike betjenter forholdt seg til problemstillingen. Det ble hevdet av enkelte at ventetiden for utlåsning kunne være opp mot en time.
Regionen ble bedt om å gi en nærmere redegjørelse for de sanitære forholdene i Drammen fengsel, med hovedvekt på toalettsituasjonen vurdert opp mot mulighetene for utlåsning på kvelds- og nattestid. Det ble stilt spørsmål om regionen anså fengselets praksis med å henvise de innsatte til dobøtter i opp mot halve døgnet lå innenfor straffegjennomføringsforskriftens krav om «tilfredsstillende utstyr og inventar» og De europeiske fengselsreglenes krav om lett tilgang til hygieniske sanitæranlegg. Regionen ble videre bedt om å redegjøre for rutinene knyttet til mulighetene for toalettbesøk og hvilken informasjon som gis til de innsatte om sanitærforholdene. Det ble i den forbindelse stilt spørsmål om det settes av tilstrekkelig tid slik at alle innsatte får mulighet til å benytte toalettet før innlåsning finner sted.
Under besøket opplyste fengselsledelsen at driften i dagens lokaler skal opprettholdes i minst seks år til. I lys av dette ble regionen anmodet om å redegjøre for hvilke bygningsmessige grep som eventuelt vurderes eller er planlagt gjennomført for å avhjelpe dagens situasjon. Det ble videre stilt spørsmål om det var aktuelt å gjøre endringer av organisatorisk art, for eksempel knyttet til bemanning, med sikte på å sørge for at de innsatte som ikke har toalett på sin celle i større grad skal kunne låses ut ved behov for toalettbesøk.
I svarbrevet erkjente regionen at ordningen med dobøtter i Drammen fengsel ikke er tilfredsstillende. Det ble opplyst at det i de senere årene er installert toaletter på cellene i tre fengsler i regionen. For Drammen fengsel er det innhentet et kostnadsoverslag fra Statsbygg på ca. 30 millioner kroner for å installere toaletter på alle cellene. Beløpet er langt høyere enn utgiftene til installasjon av toalett i de andre fengslene.
Regionen ga videre uttrykk for at det ikke ble ansett ressursmessig forsvarlig med betydelige investeringer i toalett på cellene, da det er uvisst hvor lenge bygningen vil bli brukt til fengselsdrift. Drammen tingrett skal etter planen flytte ut av bygget i løpet av de neste fem årene. I Kriminalomsorgens kapasitetsplan, hvor det foretas en gjennomgang av blant annet eksisterende bygningsmasse og fremtidig kapasitet, fremgår det at takfengslene, herunder Drammen fengsel, skal legges ned.
Regionen fremholdt videre at sikkerhetsmessige behov gjør at innsatte i Drammen fengsel ikke kan låses ut på nattestid uten å øke bemanningen. Det ble bemerket at fengselet med dagens bemanning allerede har utfordringer med å oppfylle kravene til fellesskap og aktivitet etter straffegjennomføringsloven sammenholdt med anbefalinger fra the European Committee for the Prevention of Torture and Inhumane or Degrading Treatment or Punishment – Den europeiske torturovervåkingskomité (CPT). Regionen mente at en omprioritering av bemanningen, ved å justere opp nattbemanningen, vil gå utover innsattes tilbud på dagtid.
Av fengselets redegjørelse fremgikk det at innsatte har tilgang til felles toalett på hverdager mellom kl. 07:30 og 21:30. I helgene kan toalettene benyttes mellom kl. 08:30 og 19:30. Resten av døgnet må innsatte uten toalett på cellen benytte dobøtter. Det ble videre opplyst at innsatte får informasjon om toalettforholdene ved innsettelse. Fengselet ga videre uttrykk for at de ikke kjente seg igjen i beskrivelsen av at det kunne ta opp til en time fra innsatte meldte sitt behov for toalettbesøk til utlåsning fant sted. Drammen fengsel ga avslutningsvis uttrykk for følgende:
«Vi ønsker så godt det lar seg gjøre å ivareta innsattes behov for trygge og gode sanitærforhold, men mener at vi pr. i dag ikke har de nødvendige ressurser til å omsette dette i praksis.»
2.2 Mine merknader
Det følger av straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 § 2 at straffen skal gjennomføres på en måte som «sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold». I forskrift til straffegjennomføringsloven 22. februar 2002 nr. 183 § 3-22 heter det at oppholdsrom og innsattes rom «skal ha tilfredsstillende utstyr og inventar, og holdes i ordentlig stand». Hvilke krav som stilles til sanitæranlegg er presisert i De europeiske fengselsreglene, som ble revidert av Europarådets ministerkomité 11. januar 2006. De europeiske fengselsreglene er riktignok ikke rettslig bindende, men det er forutsatt at medlemslandene bestreber seg på å følge prinsippene som fremgår. I punkt 19.3 heter det i norsk oversettelse:
«Innsatte skal ha lett tilgang til sanitæranlegg som er hygieniske og i pakt med retten til privatliv».
Sanitære forhold i fengsler er uttrykkelig vurdert av CPT, som undersøker statenes behandling av blant annet innsatte i fengsler i lys av artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Uttalelser og anbefalinger fra CPT er heller ikke rettslig bindende, men norske myndigheter bør likevel være lydhøre overfor anbefalingene. CPT har utviklet standarder i forbindelse med behandling av personer som er fratatt sin frihet. I «CPT standards» fremgår det følgende om tilgang til sanitæranlegg i fengsler (utdrag fra komiteens andre generelle rapport):
«Ready access to proper toilet facilities and the maintenance of good standards of hygiene are essential components of a humane environment.
In this connection, the CPT must state that it does not like the practice found in certain countries of prisoners discharging human waste in buckets in their cells (which are subsequently ‘slopped out’ at appointed times). Either a toilet facility should be located in cellular accommodation (preferably in a sanitary annex) or means should exist enabling prisoners who need to use a toilet facility to be released from their cells without undue delay at all times (including at night).»
CPT har ved sine besøk til norske fengsler både i 2005 og 2011 påpekt mangler ved innsattes tilgang til toalett. Komiteen besøkte riktignok ikke Drammen fengsel, men tilsvarende problemstillinger finnes i andre norske fengsler.
I CPTs rapport som ble oversendt 28. mars 2006 etter besøket i Norge i 2005 gjentok komiteen de ovenfor nevnte prinsippene om tilgang til toalett, og sa følgende om denne problemstillingen i Trondheim fengsel:
«The CPT recommends that immediate steps be taken to ensure that female inmates at Trondheim Prison enjoy unrestricted access to the lavatory at all times, day or night; ideally, they should have the use of in-cell toilet facilities which are partitioned off.»
I rapporten som ble oversendt 21. desember 2011 etter besøket i Norge samme år uttalte komiteen mer generelt:
«That said, most of the cells at Bredtveit, Ila and Oslo Prisons did not have in-cell sanitation, and, in particular, at Bredtveit and Ila Prisons, several prisoners complained about delays (on occasion, of about one hour) in gaining access to the toilet at night time. The CPT recommends that steps be taken at Bredtveit and Ila Prisons, as well as in other prisons in Norway which do not (yet) have in-cell sanitation, to ensure that prisoners who need to use a toilet facility are able to do so without undue delay at all times (including at night). In the Committee’s view, the long-term goal should be to install in-cell sanitation in all cells».
Ut fra de foreliggende nasjonale og internasjonale rettskildene som det er redegjort for ovenfor, er det klart at bruk av dobøtter ikke tilfredsstiller minimumsstandardene for fengsler. En situasjon der innsatte ikke blir låst ut av cellen for å kunne gå på toalettet, og dermed er henvist til å benytte en dobøtte i 10 – 13 timer i døgnet, er uakseptabel og må kritiseres. En slik praksis er gjentatte ganger kritisert av CPT i en rekke land, herunder også Norge. Regionen bør derfor straks sørge for å iverksette forbedringstiltak. I første omgang bør det tas grep for å få tilført tilstrekkelig ressurser slik at bemanningen ved fengslet kan økes for å imøtekomme CPTs klare anbefaling om at innsatte skal kunne låses ut for toalettbesøk uten ugrunnet opphold, både på dag- og nattestid.
Jeg har merket meg regionens redegjørelse knyttet til fengselets uvisse fremtid i eksisterende bygningsmasse. Regionen bør i samarbeid med overordnet nivå i kriminalomsorgen søke å avklare så snart som mulig hvor lenge Drammen fengsel skal være i drift i dagens lokaler. Hvis ikke driften skal avvikles i løpet av få år, bør spørsmålet om installasjon av toalett på cellene vurderes på nytt.
3. Aktivitetstilbudet til kvinnelige innsatte
3.1 Undersøkelsene herfra
Under besøket ble det opplyst at kvinnelige og mannlige innsatte i utgangspunktet deltar i samme fellesskap, men at det da må være en ansatt til stede hele tiden. Kvinnelige innsatte ble forstått å være avskåret fra å arbeide i deler av verksdriften fordi det ved de aktuelle arbeidsplassene ikke er kontinuerlig tilsyn fra ansatte.
Det ble på denne bakgrunn bedt om en redegjørelse for om regionen anså det akseptabelt at kvinnelige innsatte ikke tilbys det samme aktivitetstilbudet som de mannlige innsatte i Drammen fengsel. Regionen ble videre bedt om å opplyse hvorvidt det forelå noen planer om å utvide tilbudet til kvinnene slik at variasjonen blir like stor for begge kjønn.
I svaret ble det fra fengselets side påpekt at både kvinner og menn får mulighet til å delta i de samme aktivitetene. Fengselet uttalte at det ved vaskeriet må arbeide tre innsatte av samme kjønn, da det bare er sporadisk tilsyn med denne aktiviteten. Begrensningen gjelder for begge kjønn, og fengselet mente derfor at det ikke forekom forskjellsbehandling i aktivitetstilbudet.
3.2 Mine merknader
Det følger av straffegjennomføringsloven § 3 tredje ledd at alle domfelte har aktivitetsplikt. Varetektsinnsatte skal så langt det er praktisk mulig ha tilgang til det samme aktivitetstilbudet. Videre følger det av likestillingsloven § 5 at direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i utgangspunktet ikke er tillatt.
I et fengsel vil aktivitetstilbudet være av vesentlig betydning for alle innsatte. I fengsler med en bygningsmasse som tillater svært begrensede former for fellesskapsaktiviteter, vil den variasjonen som finnes være desto viktigere. Som nevnt fikk jeg under besøket et inntrykk av at kvinnelige innsatte var avskåret fra å delta i deler av verksdriften, da denne, i likhet med vaskeriet, ikke var underlagt kontinuerlig tilsyn. På bakgrunn av fengselets redegjørelse legger jeg imidlertid til grunn at dette ikke er tilfellet og at mannlige og kvinnelige innsatte gis samme muligheter med hensyn til aktivitetstilbud.
4. Informasjon om tilsynsrådet
4.1 Undersøkelsene herfra
Under omvisningen i fengselet kunne det ikke sees oppslag om tilsynsrådet i fellesarealene, og flere innsatte ga uttrykk for at informasjon om rådet var fraværende eller mangelfull. I tillegg ble det tatt opp som et problem at de innsatte ikke kunne kontakte tilsynsrådet utenom tilsynsbesøkene som rådet foretar. Regionen ble bedt om å redegjøre for hvilken informasjon som blir gitt til de innsatte om tilsynsrådets virksomhet, herunder informasjon om hvordan man tar kontakt med rådet utenom tilsynsbesøk.
I møtet med fengselsledelsen fremkom det at fengselet ikke hadde fått oppgitt en kontaktadresse til tilsynsrådet som kunne videreformidles til de innsatte. Regionen ble bedt om å opplyse om en slik kontaktadresse nå var skaffet til veie. Videre ble regionen bedt om å redegjøre for de innsattes mulighet til å ta kontakt med rådet per telefon.
I sin redegjørelse opplyste Drammen fengsel at innsatte får informasjon om tilsynsrådet ved innsettelse, og at det finnes informasjon om rådet i informasjonspermen som er tilgjengelig på flere språk på alle avdelingene. Videre skal det vanligvis henge oppslag om tilsynsrådet på avdelingene, men det forekom at slike oppslag ble fjernet ved rydding. Fengselet ga uttrykk for at det var beklagelig at slik informasjon ikke var på plass under ombudsmannens besøk, og opplyste at kontrollrutinene ville bli gjennomgått. Det ble videre opplyst at regionen hadde igangsatt et arbeid med å lage en informasjonsfilm på flere språk som skal vises ved innsettelse. Fengselet uttalte at filmen «sannsynligvis også [vil] inneholde informasjon om tilsynsrådet». Det ble avslutningsvis orientert om at fengselet hadde fått en postadresse som de innsatte kunne benytte for å henvende seg til rådet. Ifølge fengselet var det imidlertid ikke mulig for innsatte å ta kontakt med rådet per telefon.
4.2 Mine merknader
Det følger av straffegjennomføringsloven § 9 at det skal være et tilsynsråd tilknyttet hver region som har til oppgave å føre tilsyn med blant annet fengsler og «behandlingen av de domfelte og innsatte». Tilsynsrådene kan ta opp saker etter henvendelse fra de innsatte eller på eget initiativ, jf. retningslinjene til straffegjennomføringsloven mv. punkt 2.5. Videre fremgår det av retningslinjene punkt 3.4 at domfelte skal «gjøres kjent med sin rett til å henvende seg til tilsynsrådet». Dette forutsetter at innsatte får tilstrekkelig informasjon, både om tilsynsrådet generelt og om rådets anmeldte besøk, og at de innsatte har en reell mulighet til selv å kunne ta kontakt med tilsynsrådet.
Det er beklagelig at informasjon om tilsynsrådet ikke var lett tilgjengelig og synlig under mitt besøk. Heller ikke i det informasjonsmaterialet som ble tilsendt i forkant av besøket kan jeg se at det er noen omtale av tilsynsrådet og dets funksjon. Det er positivt at fengselet nå vil innskjerpe informasjonsrutinene vedrørende tilsynsrådet. I den forbindelse finner jeg grunn til å påpeke at det er viktig at det tas med informasjon om tilsynsrådet i informasjonsfilmen som er under utarbeidelse.
At de innsatte har mulighet til å komme i kontakt med tilsynsrådet også utenom de periodiske besøkene, er avgjørende for at kontrollorganet skal fungere effektivt. Det er derfor positivt at fengselet nå har fått en postadresse som de innsatte kan benytte for å henvende seg til rådet. Jeg forutsetter at de innsatte kan kommunisere skriftlig med rådet i lukket konvolutt, jf. straffegjennomføringsloven § 30 sjette ledd, jf. § 27 tredje ledd og retningslinjene punkt 3.33.
Enkelte innsatte kan ha vanskelig for å formulere seg skriftlig, grunnet språkbarrierer og andre utfordringer. Dette gjør at kommunikasjon via telefon kan fremstå som den eneste reelle muligheten til å få kontakt med rådet utenom tilsynsbesøkene. I regelverket er det forutsatt at innsatte blant annet skal kunne ha ukontrollerte telefonsamtaler med representanter fra tilsynsrådet, jf. straffegjennomføringsloven § 32 siste ledd sammenholdt med retningslinjene punkt 3.35. Regelverket som sådan er dermed ikke en begrensning.
Fengselet har i sin redegjørelse opplyst at det per i dag ikke er mulig for de innsatte å ringe til tilsynsrådet. Det fremgår ikke noe nærmere om årsaken til dette, men jeg legger til grunn at det ikke skyldes forhold i fengselet. Etter mitt syn vil det være både i innsattes og tilsynsrådets egen interesse som kontrollorgan at de innsatte kan ta kontakt med rådet per telefon. Jeg ser imidlertid at det kan være enkelte praktiske utfordringer, blant annet knyttet til at medlemmene av tilsynsrådet ikke har dette som sin hovedgeskjeft. Dette bør imidlertid kunne la seg ordne ved at en innsatts ønske om kontakt per telefon blir formidlet til rådet, som deretter kan ta kontakt ved leilighet. Jeg ber om at regionen i samarbeid med tilsynsrådet ser på muligheten for å finne en praktisk løsning på dette.
Med disse merknadene er min oppfølging av besøket avsluttet i denne omgang. Jeg ber om å bli holdt orientert om det videre arbeidet for å forbedre de sanitære forholdene i fengselet.