A var ansatt i en bedrift på Svalbard. 15. oktober 2004 forlot han Svalbard for å motta et behandlingstilbud som ikke var tilgjengelig der. A var fortsatt ansatt i bedriften på Svalbard på dette tidspunkt, men bedriften ble tatt under konkursbehandling i desember 2004. Svalbard likningskontor traff i 2005 vedtak om at A skulle regnes for å ha flyttet fra Svalbard 15. oktober 2004. Sentralkontoret for folkeregistrering stadfestet vedtaket.
I klagen hit ble det bl.a. anført at As arbeidsgiver var forpliktet til å stille bolig til disposisjon under hele ansettelsesperioden. Videre anførte A at hans disposisjoner knyttet til bolig i Oslo, hvor han bodde hos venner og bekjente, ikke har blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen av om han hadde til hensikt å oppholde seg utenfor Svalbard i minst 6 måneder på det tidspunkt han forlot Svalbard. A mente derfor fraflyttingstidspunktet skulle settes senere enn 15. oktober 2004.
Saken ble tatt opp med Sentralkontoret for folkeregistrering. Sentralkontoret ble bedt om å gi sitt syn på hvilken vekt As disposisjoner knyttet til bolig i Oslo har i vurderingen av hans hensikt. I tillegg ble Sentralkontoret bedt om å redegjøre for hvilken vekt arbeidsgivers plikt til å stille bolig til disposisjon tillegges i saker som dette, særlig sett på bakgrunn av den nokså spesielle bo- og arbeidssituasjonen som opphold på Svalbard ofte medfører.
Sentralkontoret opplyste at det forhold at arbeidsgiver var forpliktet til å stille bolig til disposisjon dersom A vendte tilbake til Svalbard ikke kunne likestilles med at A i den perioden han oppholder seg på fastlandet har egen bolig på Svalbard. Ut fra forskriftens formål kunne ikke Sentralkontoret se at bo- og arbeidsmarkedet på Svalbard skulle medføre en annen vurdering. Forholdene ved As boligsituasjon i Oslo ble ikke ansett relevant i vurderingen av hans hensikt.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Etter forskrift om register over befolkningen på Svalbard §2 andre ledd skal en person regnes for å ha flyttet fra Svalbard når han eller hun har tatt opphold utenfor øygruppen og har til hensikt å oppholde seg der i minst 6 måneder. Det er på det rene at A etter 15. oktober 2004 oppholdt seg utenfor Svalbard i mer enn 6 måneder. For å avgjøre om vedkommende har til hensikt å oppholde seg utenfor Svalbard i minst 6 måneder må det i tvilstilfelle vurderes i hvilken grad foretatte disposisjoner uttrykker hensikten.
A hadde arbeid på Svalbard på det tidspunkt han ble sykemeldt. Ansettelsesforholdet viser en relevant tilknytning til Svalbard.
Det fremkommer av sakens dokumenter at arbeidsgiver var forpliktet til å stille bolig til disposisjon. Som påpekt av Sentralkontoret, er det en viss forskjell på de tilfeller hvor arbeidsgiver er forpliktet til å stille bolig til disposisjon når arbeidstaker oppholder seg på Svalbard og de tilfeller hvor en person som har forlatt Svalbard har en konkret bolig stående på Svalbard mens vedkommende oppholder seg på fastlandet. Det siste tilfellet vil i større grad sannsynliggjøre at den som forlater Svalbard ikke har hatt til hensikt å oppholde seg utenfor øygruppen i minst 6 måneder enn tilfellet hvor arbeidsgiver er forpliktet til å stille bolig til disposisjon når arbeidstaker er i arbeid.
Opphold på Svalbard medfører ofte en noe spesiell bo- og arbeidssituasjon. Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver stiller bolig til disposisjon slik som i denne saken. Sentralkontoret har anført at registerets formål tilsier at dette momentet ikke får betydning i vurderingen. Det er nærliggende å legge vekt på registerets formål om å vise hvem som faktisk oppholder seg på Svalbard. Imidlertid er det ikke unaturlig at de spesielle forhold som gjør seg gjeldende for Svalbard også tas i betraktning når det vurderes hvilke krav som kan stilles for å klargjøre den registrertes hensikt.
Sentralkontoret har lagt til grunn at disposisjoner knyttet til bolig på fastlandet ikke er relevant ved vurderingen av om en person har til hensikt å oppholde seg utenfor Svalbard i minst 6 måneder. Dette standpunktet synes noe unyansert. At personer som forlater Svalbard ikke etablerer seg med fast bolig etter utreisen kan – etter omstendighetene – indikere at vedkommende har til hensikt å returnere til Svalbard. Særlig i saker hvor arbeidstilknytningen til Svalbard består vil det forhold at vedkommende ikke etablerer fast bolig på fastlandet kunne være et moment som trekker i retning av at oppholdet utenfor Svalbard er ment å være kortvarig.
På bakgrunn av arbeidstilknytningen til Svalbard, at arbeidsgiver stilte bolig til disposisjon, de spesielle bo- og arbeidsforhold på Svalbard og det forhold at As disposisjoner knyttet til bolig på fastlandet ikke har blitt ansett relevant ved vurderingen, har jeg kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken, jf. ombudsmannsloven §10 annet ledd. Jeg finner derfor grunn til å be Sentralkontoret behandle saken på nytt.»