Saken gjelder skoleskyss for en syv år gammel jente som går på privatskole i samme kommune som hun bor i. Fylkeskommunen hadde innvilget et skysstilbud med reisetid på nesten halvannen time til skolen hver morgen, og en samlet daglig reisetid de fleste dager på ca. to og en halv time. Statsforvalteren hadde kommet til at skysstilbudet var forsvarlig. Statsforvalteren hadde lagt vekt på de økonomiske konsekvensene av å innvilge et bedre skysstilbud, men uten at det var klarlagt hvilke transportalternativer som fantes eller hvor store kostnadene var for de ulike alternativene. Sivilombudet mente at reisetiden på nesten halvannen time til skolen hver morgen i seg selv var en uforsvarlig belastning for en syvåring. Ombudet la også vekt på at reiseveiens kompleksitet, med to transportbytter om morgenen, utgjorde en betydelig belastning for et såpass lite barn. Den samlede daglige reisetiden på om lag to og en halv time de fleste dager var svært lang. Ombudet konkluderte derfor med at reiseveien i saken samlet sett ikke var forsvarlig. Det ble understreket at ombudets forsvarlighetsvurdering er knyttet til barnets alder. Ombudet uttaler seg ikke om en tilsvarende reisevei ville vært forsvarlig for et eldre barn. Ombudet tar heller ikke stilling til om en daglig reisetid på to og en halv time for en andreklassing kan aksepteres under helt spesielle forhold, for eksempel der geografiske forhold og lange avstander gjør at reisetiden nødvendigvis må bli svært lang. Ombudet ga uttrykk for at det i saker der det kan være tvil om den innvilgede reiseveien er forsvarlig, er det særlig viktig at Statsforvalteren sørger for at saken er godt opplyst. Ombudet ba Statsforvalteren om å behandle saken på nytt, og legge ombudets rettsoppfatning til grunn. Ombudet ba om å bli underrettet om utfallet av Statsforvalterens nye behandling av saken.

Saken gjelder behandlingen av en søknad om skoleskyss på grunn av lang skolevei etter opplæringslova § 7-1 første ledd. Eleven hadde fått innvilget skolebytte til en skole i nabokommunen noen år tidligere. I skolebyttevedtaket var det satt vilkår om at foreldrene betaler merkostnaden til skyss selv. Dette vedtaket ble ikke påklaget av foreldrene. I kommunens og Statsforvalterens vedtak om avslag på gratis skoleskyss ble det vist til kommunens adgang til å stille vilkår om egenbetaling i et vedtak om skolebytte der skolebyttet ikke har sammenheng med retten til opplæring. Videre ble det vist til at skolebyttevedtaket ikke var påklaget og at den absolutte klagefristen på ett år etter forvaltningsloven var utløpt. Sivilombudet er kommet til at søknaden om skoleskyss må realitetsbehandles ut fra nåsituasjonen, og at vurderingstemaet knyttet til vilkåret om egenbetaling er om elevens rett til opplæring kan oppfylles på nærskolen. Ombudet har ingen innvendinger til at kommunen har behandlet søknaden i førsteinstans.

Saken gjelder retten til skoleskyss ved særlig farlig skolevei på vinteren. Mor hadde søkt om skoleskyss for sine to barn på 4. trinn fordi hun mente en del av skoleveien var særlig farlig på vinteren. Statsforvalteren i Vestland mente at barna kunne gå i et tråkk ved siden av veibanen. Avslaget var særlig begrunnet med at fartsgrensen på stedet var 40 km/t, og at fri sikt la til rette for at kjørende kunne ivareta fotgjengeres sikkerhet på veistrekket. Mor klaget til ombudet fordi hun blant annet mente at veistrekningen var farligere enn det Statsforvalteren hadde lagt til grunn, og viste til mengden tungtrafikk og hvordan tråkket så ut. Hun sendte inn et bilde av den aktuelle veistrekningen som viste større snømengder og et barn som gikk i tråkket. Sivilombudet er kommet til at det er relevant å legge vekt på forventet snømengde ved den objektive vurderingen av om en skolevei er «særlig farleg» etter opplæringslova § 7-1 første ledd tredje punktum. Ombudet har ikke vesentlige innvendinger mot den objektive farevurderingen av veistrekningen i vintersesongen, og er enig i at enkeltdagene med snø ikke gjør at veistrekningen når opp til terskelen for hva som er særlig farlig eller vanskelig i vintersesongen som helhet.

Nordland fylkeskommune innvilget skoleskyss for skoleåret 2022/2023 til en syvåring som var bosatt mer enn fire km fra skolen. Skoleskyssens utgangspunkt var et busstopp langs en fylkesvei med fartsgrense 80 km/t. For å komme til og fra busstoppet måtte barnet gå 300-400 meter langs en privat vei hvor fartsgrensen var 50 km/t. Foreldrene klaget til Statsforvalteren over skoleskysstilbudet, og fremhevet at veien eleven måtte gå ofte var dårlig brøytet om vinteren, manglet belysning og at det jevnlig var observert elg på strekningen. Det ble også vist til trafikkfarlige forhold under på- og avstigning, og at det var for vanskelig å vente ved busstoppet for en syvåring. Statsforvalteren mente at skoleskysstilbudet samlet sett var forsvarlig, og at barnets rett til å bli hørt var ivaretatt gjennom foreldrene. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren har foretatt en tilstrekkelig utredning av saken, og har ikke vesentlige innvendinger mot at barnet i dette konkrete tilfellet er hørt gjennom foreldrenes klage. Etter ombudets oppfatning ligger den interesseavveiningen som Statsforvalteren har foretatt innenfor rammene av opplæringslova § 7-1, og har ikke vesentlige innvendinger mot konklusjonen om at skyssopplegget er forsvarlig.

Oslo kommune endret skysstilbudet i skoleåret 2021/2022 for barna som er bosatt på Solemskogen i Oslo kommune og går på barneskole. Barna fikk innvilget reisekort med Ruter slik at de kunne ta rutebussen fra et busstopp i nærheten av hjemmene sine, og etter avstigning fra rutebussen gå en distanse på ca. 1,2 kilometer til skolen. Tidligere ble barna fraktet i buss mellom Solemskogen og skolen. Endringen var begrunnet med at rutebussen som gikk til og fra Solemskogen, hadde fått hyppigere avgang i rushtiden. Førsteklassingene i saken har krav på gratis skoleskyss fordi de bor lengre enn to kilometer fra skolen. Ved klagebehandlingen skulle Statsforvalteren etter opplæringslova ta stilling til om skoleveien, med det innvilgede skysstilbudet, var særlig farlig eller vanskelig, og om skysstilbudet var forsvarlig. Sivilombudet er kommet til at saken ikke var godt nok opplyst for førsteklassingene, og at deres rett til å bli hørt ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Videre mener ombudet at det ikke er gjort en bred nok vurdering av om skysstilbudet med rutebussen var forsvarlig, og at vurderingen av akseptabel reisetid er basert på feil faktisk grunnlag. Drøftelsen av om strekningen barna må gå kan anses som rimelig, er også noe mangelfull fordi det er tatt utgangspunkt i at barna skal kunne gå to kilometer til skolen. Ombudet ber Statsforvalteren behandle fremtidige saker om skoleskyss i lys av de merknadene som kommer frem i uttalelsen.

Saken gjelder retten til skoleskyss ved særlig farlig skolevei. Et foreldrepar søkte om skyss for sin datter, og viste blant annet til at skoleveien var svært smal, svingete og uoversiktlig, og hadde fartsgrense 80 km/t. Statsforvalteren i Vestland avslo søknaden. Avslaget var særlig begrunnet med at trafikkmengden på veien var lav og at det ikke var registrert ulykker eller klager på trafikkadferden. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren synes å ha lagt til grunn en for høy terskel ved vurderingen av om skoleveien er «særleg farleg» for eleven. Ombudet mener videre at de objektive faremomentene på veien er farligere enn det Statsforvalteren ga uttrykk for. Samlet finner ombudet at elevens skolevei må anses som «særleg farleg» for henne, slik at hun har rett til gratis skyss, jf. opplæringslova § 7-1 første ledd tredje punktum. Ombudet ber Statsforvalteren behandle saken på nytt.

Saken gjelder adgangen til å stille vilkår om egenbetaling av eventuelle reisekostnader i forbindelse med innvilgelse av en søknad om skolebytte. Fylkesmannen i Telemark, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mente at vilkåret kunne stilles fordi skolebyttet ikke var begrunnet i retten til opplæring. Etter å ha undersøkt saken har ikke ombudsmannen innvendinger til skolemyndighetenes lovforståelse eller Fylkesmannens konklusjon i vedtaket i saken. Hvis motivet for søknaden om skolebyttet – som i denne saken – er et annet enn å sikre elevens rett til opplæring, vil skolemyndighetene kunne ha adgang til å stille som vilkår for innvilgelse av søknaden at de foresatte dekker skoleskyss selv. Ombudsmannen mener Fylkesmannen bør vurdere om det er behov for å innskjerpe hos Fylkesmannen i Telemark hvilke redegjørelser og henvisninger et vedtak må inneholde for å oppfylle kravene i forvaltningsloven § 34 andre ledd annet punktum og § 25.

Saken gjelder rett til gratis skoleskyss for en grunnskoleelev som har delt bosted, og bor annenhver uke hos mor og far. Konkrete spørsmål som saken reiser, har vært tatt opp med Fylkesmannen, og generelle tolkingsspørsmål er forelagt Kunnskapsdepartementet. Dersom vilkårene i opplæringslova § 7-1 er oppfylt, har elever i grunnskolen rett til gratis skoleskyss, uavhengig av om de har et eller to foreldrehjem. Det er et krav om at skysstilbudet skal være forsvarlig, noe som innebærer blant annet at eleven skal ha en akseptabel reisetid. Vurderingen av hva som er akseptabelt og forsvarlig bygger på en avveining mellom individuelle hensyn til eleven, og forhold knyttet til denne på den ene siden, og en effektiv og rasjonell organisering av skoleskyssen på den andre siden. Samfunnsøkonomiske hensyn er også relevante. Avveiningene skal skje etter de samme kriteriene uavhengig av antall hjem eleven måtte ha. Lokale retningslinjer for hva som anses som maksimal akseptabel reisetid for elever i ulike aldre, må gjelde uten tanke på om det er snakk om transport mellom skole og folkeregistrert adresse, eller til og fra bostedsadressen. Fylkesmannens utredning og vurdering av barnets beste og av alternative transportløsninger, var noe mangelfull. Ved avveiningen mot økonomiske hensyn og en rasjonell organisering av skoleskyss, ble det pekt på at kravet til rasjonell organisering nettopp innebar å følge samfunnsutviklingen og reflektere de behov og bosettingsmønstre som til enhver tid eksisterer i fylket.

Saken gjelder en grunnskoleelevs rett til dekning av skoleskyss til privatskole i nabokommunen. Både tolkningen av friskolelovas skyssbestemmelse og Fylkesmannens konkrete vedtak er undersøkt. Etter friskolelova er bostedskommunen bare forpliktet til å sørge for skyss til kommunegrensen. Ombudsmannen er enig med Kunnskapsdepartementet i at denne begrensningen gjelder selv om det er helsemessige forhold som begrunner bytte av skole.  Ombudsmannen har likevel kommet til at Fylkesmannens vedtak var mangelfullt på flere punkter. Sentrale momenter fra foreldrene om skysstilbudet forrige skoleår ble ikke omtalt eller vurdert, og det ble ikke foretatt en forsvarlighetsvurdering av skysstilbudet. Fylkesmannen bes om å vurdere saken på nytt. 

Saken gjelder spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid for en elev i videregående skole. Både fylkeskommunens skyssreglement om beregning av ventetid og den konkrete forsvarlighetsvurderingen for en enkeltelev er undersøkt. Ombudsmannen har kommet til at reglene i fylkeskommunens skyssreglement om beregning av ventetid ikke er i samsvar med den beregningsmåten Utdanningsdirektoratet har gitt uttrykk for. Fylkeskommunen bes revidere reglementet på dette punktet. Skyssretten er en individuell rettighet som står i nær sammenheng med retten til opplæring. Under henvisning til dette og til direktoratets uttalelser om at det ikke kan legges avgjørende vekt på ressurssituasjonen, finner ombudsmannen at det er begrunnet tvil knyttet til vurderingen som ble gjort av om eleven fikk et forsvarlig skysstilbud på onsdager. Elevens samlede reisetid til og fra skolen var da minst fire timer og 25 minutter. Saken gjelder et avsluttet skoleår og gir ikke grunn til ny behandling. Fylkeskommunen bes om å behandle fremtidige saker om vurdering av akseptabel reisetid i lys av det som fremkommer i uttalelsen.