Saken gjelder Statsforvalteren i Oslo og Vikens avslag på klage over manglende gjennomføring av vedtak om spesialundervisning. Eleven hadde høyt skolefravær, og hadde derfor rent faktisk ikke mottatt spesialundervisning i tråd med vedtaket. Undersøkelsen viser at de rettslige rammene for behandlingen av klager over manglende gjennomføring av spesialundervisning er uklare. Ved behandlingen av klagesaker der skolefravær er tema, må statsforvalteren i alle tilfeller klarlegge hvilken undervisning som er gjennomført og ikke. Videre må statsforvalteren gjøre en realitetsvurdering av om den faktiske opplæringen som er gjennomført samsvarer med rettighetene som er gitt i vedtaket om spesialundervisning. Statsforvalterens vurdering av innholdet i vedtaket og gjennomføringen av spesialundervisningen må inkludere en bred nok vurdering av hva vedtaket om rett til spesialundervisning innebærer. I saker der eleven har høyt fravær, vil det ofte være nødvendig å vurdere årsakene til fraværet når man skal sammenligne gjennomføringen av spesialundervisningen med vedtaket om spesialundervisning og de forutsetninger vedtaket bygger på. I elevens konkrete sak har ombudet kommet til at Statsforvalteren skulle utredet fraværssituasjonen på vedtakstidspunktet og innholdet i eventuelle gjennomførte spesialundervisningstimer nærmere. Statsforvalteren skulle også tatt i betraktning at redusert timeantall ikke var forankret i vedtaket om spesialundervisning. I tillegg har ombudet kommet til at eleven skulle fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn på gjennomføringen av spesialundervisningen før avgjørelsen av klagesaken.

Et foreldrepar byttet fra august 2019 skole for sin datter. I begynnelsen av desember 2019 sendte foreldrene et brev til Fylkesmannen, der de blant annet meldte om at datteren ikke hadde hatt et trygt og godt skolemiljø da hun var elev ved den tidligere skolen. Utdanningsdirektoratet avviste saken fordi den ikke gjaldt skolen der datteren var elev da saken ble meldt, og det heller ikke forelå særlige grunner som gjorde en avvisning urimelig. Ombudsmannen er kommet til at Utdanningsdirektoratet kunne avvise foreldrenes melding om datterens skolemiljø på den tidligere skolen. Saken gjaldt ikke «skolen der eleven går», og det er ikke grunnlag for rettslige innvendinger mot direktoratets konklusjon om at vilkåret «særlege grunnar» ikke var oppfylt, jf. opplæringslova § 9 A 6 annet ledd tredje punktum. Ombudsmannen mener imidlertid at direktoratet la til grunn en noe for høy terskel i sin forståelse av lovens vilkår «særlege grunnar», og at det ville vært ønskelig med en mer utfyllende drøftelse av hensynet til barnets beste, jf. opplæringslova § 9 A 6 annet ledd tredje punktum, Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon art. 3. Ombudsmannen har ikke grunnlag for rettslige innvendinger mot måten forvaltningen ivaretok datterens rett til å bli hørt, jf. Grunnloven § 104 første ledd og FNs barnekonvensjon art. 12. Ombudsmannen ber direktoratet merke seg det som er påpekt i uttalelsen for fremtidige saker.

Saken gjelder om Fylkesmannen kunne avvise en klage over miljøet ved en skole eleven ikke lenger gikk på da saken ble meldt. Utdanningsdirektoratet hadde i klageavgjørelsen tolket opplæringslova slik at klager over fortidige forhold alltid skulle avvises. Ombudsmannen gjennomgikk aktuelle lovforarbeider, og kom til at det ikke var tilstrekkelige holdepunkter for å tolke ordlyden i lovbestemmelsen innskrenkende. Dette betyr at saker som gjelder skolemiljø på en annen skole enn den eleven går på når saken blir meldt til Fylkesmannen, ikke kan avvises før det er vurdert om det finnes særlige grunner til likevel å realitetsbehandle. Direktoratets vedtak bygget på en uriktig tolkning av bestemmelsen, da «særlige grunner» ikke ble vurdert før avvisningsvedtaket ble fattet. Det ble bedt om at den konkrete saken ble vurdert på nytt, og at aktuelle rundskriv og veiledere ble endret.

Saken gjelder fylkesmannens plikt til å behandle klager over vedtak i saker om skoleelevers psykososiale miljø. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen skulle behandlet klagene på kommunens vedtak 3. mai 2017 og 5. juli 2017 etter opplæringslovas kapittel 9a slik det lød frem til lovendringen som trådte i kraft 1. august 2017. Fylkesmannen bes om å foreta en slik klagebehandling nå. Videre bes Fylkesmannen om å orientere ombudsmannen om sin oppfølging av saken.

Saken gjelder retten til undervisning i og på tegnspråk for en hørselshemmet elev på barnetrinnet. Saken gjelder også elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø, og til å bli hørt. Ombudsmannen uttalte at barns rett til medvirkning i egen sak er en grunnlovbeskyttet rettighet som også følger av FNs Barnekonvensjon og opplæringslova. Det var en mangel ved saksbehandlingen at Fylkesmannen ikke gav barnet anledning til å komme med sitt syn, verken når det gjaldt gjennomføring av undervisningen eller vurderingen av hennes psykososiale skolemiljø. I vurderingen av om lovens krav til det psykososiale miljøet er oppfylt, skal det tas hensyn til elevens egen oppfatning. Det er derfor en mangel ved grunnlaget for vurderingen at eleven ikke uttrykkelig er hørt. Det er også en mangel når redegjørelsene fra skolen som Fylkesmannen har vist til, ikke synes å inneholde noen vurdering av hvordan eleven egentlig har hatt det. Fylkesmannen ble bedt om å behandle denne delen av klagen på nytt, og om å gi tilbakemelding om resultatet av den nye behandlingen. For å kunne ta stilling til om undervisningen har vært i samsvar med elevens rettigheter etter opplæringslova § 2-6, må Fylkesmannen kartlegge den undervisningen som faktisk er gitt, og holde den opp mot den retten eleven har fått gjennom de vedtak som er fattet. Fylkesmannen kan da ikke nøye seg med å konstatere at eleven har mottatt «noe undervisning» på tegnspråk. Klagernes anførsler på dette punkt var ikke tilfredsstillende vurdert i vedtaket. Manglende undervisningskompetanse reduserer ikke skoleeiers lovpålagte plikt til å følge bindende læreplaner. Uavhengig av om Fylkesmannen opptrer som klageinstans, eller som tilsynsmyndighet, er det viktig å stille tydelige krav til skoleeier, og å føre et effektivt tilsyn som sikrer at kravene blir fulgt opp i praksis. Fylkesmannen ble bedt om å gi tilbakemelding om hva som ble gjort i denne anledning.